JAKan jeg fremme sak til generalforsamlingen?

Ja. Enhver andelseier har rett til å kreve at en sak blir behandlet på den ordinære generalforsamlingen, forutsatt at kravet sendes skriftlig til styret innen fristen styret har satt og kunngjort på forhånd. Retten gjelder uavhengig av hvor liten eller stor andelseieren er, og uavhengig av om saken er populær blant naboene eller ikke — det avgjørende er at kravet er skriftlig og kommer inn i tide.

Slik går du frem

Styret skal på forhånd varsle alle andelseiere om datoen for den kommende generalforsamlingen og om siste frist for å melde inn saker man ønsker behandlet. Vil du fremme en sak, må du sende et skriftlig krav til styret før denne fristen løper ut. Det lureste er å være konkret: skriv nøyaktig hva du ønsker behandlet, og gjerne hvilket vedtak du foreslår at generalforsamlingen skal fatte. Vil du for eksempel ha en vedtektsendring, bør du formulere selve endringsforslaget i teksten, ikke bare beskrive problemet i generelle vendinger. Jo mer konkret saken er formulert, desto lettere er det for styret å sette den korrekt på sakslisten, og desto lettere er det for de andre andelseierne å ta stilling til den før møtet.

Når styret har mottatt et gyldig krav innen fristen, skal saken nevnes i innkallingen som går ut til alle andelseiere. Dette sikrer at alle får mulighet til å sette seg inn i forslaget før de møter opp — eller før de eventuelt stemmer ved fullmakt.

Hva slags saker kan meldes inn

Retten til å melde inn saker er ikke begrenset til forslag om vedtektsendringer. I praksis kan en andelseier melde inn nesten hva som helst som gjelder driften eller fellesskapet, så lenge det er noe generalforsamlingen har myndighet til å behandle. Vanlige eksempler er forslag om å installere ladestasjoner for elbil i fellesgarasjen, forslag om solcellepaneler på taket for å redusere strømutgiftene, forslag om å endre husordensreglene — for eksempel knyttet til grilling på balkong eller støy i fellesarealer — forslag om å ruste opp en lekeplass eller et fellesrom, forslag om å justere styrehonoraret, eller et rent mistillitsforslag mot ett eller flere styremedlemmer. Fellesnevneren er at saken må gjelde noe borettslaget som sådan, ikke rene private forhold mellom to naboer som ikke angår fellesskapet for øvrig — den typen konflikter hører normalt hjemme et annet sted enn på generalforsamlingens saksliste.

Kan styret avvise et forslag?

Styret kan som hovedregel ikke nekte å sette en gyldig innmeldt sak på sakslisten, selv om styret er uenig i forslaget eller mener det er dårlig gjennomtenkt. Er kravet skriftlig og kommet inn før fristen, og gjelder noe generalforsamlingen har myndighet til å behandle, plikter styret å ta det med i innkallingen. Det styret derimot kan gjøre, er å legge ved sin egen vurdering i innkallingen eller på møtet — for eksempel ved å påpeke at forslaget mangler kostnadsoverslag, at det bør utredes nærmere, eller at styret av praktiske grunner fraråder å gå videre nå. En slik anbefaling er likevel bare rådgivende: det er andelseierne selv som gjennom avstemningen avgjør om forslaget skal vedtas, utsettes eller forkastes. Mener styret at en sak egentlig faller utenfor generalforsamlingens myndighet — for eksempel fordi den gjelder noe loven legger til styret alene — bør styret likevel sette saken på sakslisten og heller informere om den rettslige avgrensningen, fremfor å utelate saken på eget initiativ.

Fristen styret setter

Loven overlater den konkrete fristdatoen til styret, som må fastsette og kommunisere den i forkant av hvert års generalforsamling. Denne fristen kommer typisk noe før selve innkallingen sendes ut, siden styret trenger tid til å sette sammen sakslisten og sende ut innkallingen innenfor lovens frist på åtte til tjue dager før møtet. Er du usikker på når fristen for din generalforsamling er, kan du sjekke fjorårets innkalling, borettslagets vedtekter, eller rett og slett spørre styret direkte. Mange styrer publiserer også fristen på oppslagstavle eller nettside i god tid før møtet.

Hva om du er for sent ute

Har du oversittet fristen styret har satt, vil saken normalt ikke bli tatt med i innkallingen til det kommende møtet. Du har likevel noen valg: du kan be styret vurdere å ta saken med likevel dersom det ikke skaper praktiske problemer, du kan vente til neste års ordinære generalforsamling og melde inn i god tid da, eller — dersom saken haster og har bred nok støtte blant naboene — vurdere å gå sammen med andre andelseiere om et krav om ekstraordinær generalforsamling, se artikkelen «Kan jeg kreve ekstraordinær generalforsamling?».

Hvorfor du ikke kan ta opp nye saker på selve møtet

En sentral regel er at generalforsamlingen som hovedregel ikke kan gjøre vedtak i andre saker enn de som er nevnt i innkallingen. Det betyr at selv om du møter opp og bringer en helt ny sak på banen fra salen, kan forsamlingen som regel bare diskutere den uformelt — ikke fatte et bindende vedtak — med mindre alle stemmeberettigede er til stede og samtykker til å behandle saken der og da. Denne regelen finnes nettopp for å beskytte andelseiere som ikke er til stede, eller som ikke har hatt mulighet til å sette seg inn i en sak på forhånd, mot å bli bundet av vedtak de ikke visste kom.

Praktisk betydning: vil du ha en reell sjanse til å påvirke utfallet av en sak, holder det ikke å vente til møtet. Du må melde saken inn skriftlig innen fristen, slik at den kommer med i innkallingen og kan behandles formelt.

Eksempel

En andelseier ønsker å endre vedtektenes bestemmelse om dyrehold, slik at det blir tillatt å ha hund uten særskilt godkjenning fra styret i hvert enkelt tilfelle. Hun formulerer et konkret endringsforslag til vedtektsteksten og sender det skriftlig til styret tre uker før fristen styret har satt for innmelding av saker. Styret tar saken inn i innkallingen som går ut til alle andelseiere åtte til tjue dager før møtet. På generalforsamlingen blir forslaget presentert, diskutert, og satt til avstemning — og siden det er en vedtektsendring, kreves det to tredjedels flertall for at forslaget skal bli vedtatt. Hadde hun i stedet ventet til selve møtet med å foreslå endringen fra salen, ville generalforsamlingen som hovedregel ikke kunnet vedta forslaget der og da, siden det ikke sto i innkallingen.