Styret gjør ingenting med naboen som bråker. Hva kan jeg gjøre?
Når styret gjør ingenting med en bråkete nabo, kan du sende en skriftlig klage med dokumentasjon og be om svar innen en frist. Hjelper ikke det, kan du få saken satt på dagsorden på generalforsamlingen i borettslaget eller årsmøtet i sameiet. Du kan også sammen med minst én annen eier kreve et ekstraordinært møte, hvis dere har minst en tidel av stemmene. Plikten til å reagere på brudd på ordensreglene ligger hos styret, ikke hos den enkelte beboer.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva styret skal gjøre når noen bråker
Styret leder borettslaget. Etter borettslagsloven § 8-8 skal styret drive laget i samsvar med lov, vedtekter og generalforsamlingens vedtak. I sameiet er det tilsvarende i eierseksjonsloven § 57: styret skal sørge for vedlikehold, drift og forvaltningen av sameiets anliggender.
Hver andelseier skal ifølge § 5-11 fare pent med boligen og fellesarealene, og bruken må ikke på urimelig eller unødvendig vis være til skade eller ulempe for andre. Styret kan fastsette vanlige ordensregler. Når en nabo bryter disse gjentatte ganger, er det styrets jobb å følge opp.
Loven sier ikke nøyaktig hvilke skritt styret må ta. Vanlige virkemidler er en muntlig påpeking, et skriftlig brev til eieren og en advarsel. Hjelper ikke det, åpner loven for at laget kan gå lenger. Ved vesentlig mislighold etter skriftlig advarsel kan laget pålegge eieren å selge. Ved alvorlig plage eller sjenanse for andre brukere kan laget kreve fravikelse, det vil si utkastelse, etter § 5-23.
Styret kan altså velge mellom milde og strenge midler, men det kan ikke velge å la være å se på saken når den er meldt.
Slik gjør du klagen vanskelig å overse
En muntlig bemerkning i trappen er lett å glemme. Skriv derfor til styret, og send til styrelederen og gjerne til forretningsføreren, hvis laget har en.
Beskriv hva som skjer, når det skjer og hvor ofte. Skriv ned datoer og klokkeslett for et par uker. Nevn om du har snakket med naboen, og hva som ble svaret. Har andre naboer opplevd det samme, ber du dem sende hver sin korte melding eller skrive under på din.
Be om et konkret svar innen en rimelig frist, for eksempel to uker. Spør hva styret har tenkt å gjøre, og når. Da har du noe å vise til om saken senere havner på et møte.
Når styret fortsatt ikke gjør noe: ta saken til møtet
Generalforsamlingen har øverste myndighet i borettslaget (§ 7-1). Der kan du fremme forslag, og et flertall av de avgitte stemmene kan vedta at styret skal følge opp, for eksempel ved å håndheve ordensreglene eller sende skriftlig varsel til en bestemt eier. I sameiet er det årsmøtet som er det øverste organet.
Saker du vil ha behandlet på det ordinære møtet, må du sende inn før fristen styret har varslet. Møtet skal holdes innen utgangen av juni, og styret skal på forhånd si når siste frist for innsending av saker er (§ 7-4). Sender du inn i tide, skal saken stå i innkallingen.
Vil du ikke vente til neste ordinære møte, kan to andelseiere som til sammen har minst en tidel av stemmene, kreve et ekstraordinært møte. De må samtidig si hvilke saker de vil ha behandlet. I sameier gjelder samme krav etter eierseksjonsloven § 42. Du kan også foreslå å bytte styre, men det er en større sak enn selve bråkeklagen.
Mehmet og naboen med musikken
Mehmet bor i et borettslag med 60 leiligheter, hver med én stemme. Naboen over spiller høy musikk de fleste netter etter midnatt. Mehmet har snakket med ham to ganger uten at det hjalp. I mars sender han en e-post til styrelederen med en logg over 14 netter på fire uker. Styret svarer ikke.
I april sender han en ny e-post og ber om skriftlig svar innen 14 dager. Heller ikke den besvares. En tidel av 60 stemmer er seks, så Mehmet og naboen Solveig trenger fire eiere til for å kunne kreve et ekstraordinært møte. De får med seg fire til, og de seks krever møtet med oppgitt sak: «Håndhevelse av ordensreglene, nattero i oppgang B».
På møtet vedtar flertallet at styret skal sende naboen en skriftlig advarsel innen to uker og rapportere tilbake. Styret har nå et vedtak å forholde seg til.
Det du ikke kan kreve
Etter borettslagsloven kan det bare være laget, gjennom styret, som krever at en nabo selger eller flytter ut. Din rolle er å melde saken, dokumentere og eventuelt bruke møtet til å få laget til å handle.
Er det akutt, for eksempel høy musikk midt på natten, kan du kontakte politiet. Se også hva som gjelder ved fest og støy hjemme.
Kort oppsummert
- Styret skal følge opp brudd på ordensreglene; plikten ligger hos styret, ikke hos deg.
- Send en skriftlig klage med datoer, klokkeslett og gjerne støtte fra andre naboer, og be om svar innen en frist.
- Du kan sende inn sak til det ordinære møtet innen fristen, eller sammen med andre med minst en tidel av stemmene kreve et ekstraordinært møte.
- Når et flertall på møtet vedtar at styret skal handle, har styret et vedtak å følge.
- Er styret passivt overfor en bråkete nabo, er møtet det neste skrittet. Salg og fravikelse kan bare kreves av laget selv.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.