Når styret i borettslaget eller sameiet forskjellsbehandler beboere

Diskrimineringsforbudet gjelder også i borettslag og sameier

Likestillings- og diskrimineringsloven gjelder på alle samfunnsområder (§ 2). Loven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder (§ 6). Alder i arbeidsforhold er et unntak, men det angår ikke bolig.

Borettslag og sameier er privaterettslige organisasjoner, men styret handler på vegne av fellesskapet og tar beslutninger som rammer enkeltbeboere direkte. Da gjelder diskrimineringsforbudet for styrets avgjørelser og for hvordan reglene håndheves.

Hva som er direkte og indirekte forskjellsbehandling

Direkte forskjellsbehandling betyr at du blir behandlet dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, på grunn av for eksempel etnisitet eller funksjonsnedsettelse (§ 7). Hvis styret rydder bort sykkelen din fra fellesarealet, men lar naboens stå, fordi du har et utenlandsk navn, er det direkte forskjellsbehandling.

Indirekte forskjellsbehandling er en tilsynelatende nøytral regel eller praksis som stiller noen dårligere enn andre (§ 8). Et forbud mot alle religiøse symboler i fellesarealet kan ramme noen mer enn andre. Slike situasjoner må vurderes konkret.

Det er ikke forbudt å behandle beboere ulikt hvis forskjellen har et saklig formål, er nødvendig for å nå formålet og ikke går for langt (§ 9). Parkeringsplasser kan for eksempel fordeles etter en regel som gjelder alle, men ikke etter hvem styret misliker.

Situasjoner der det oftest oppstår

• Borettslagsloven sier at vedtektene ikke kan stille vilkår for å være andelseier som tar hensyn til blant annet kjønn, graviditet, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller alder. Slike forhold kan ikke regnes som saklig grunn til å nekte godkjenning (§ 1-5). Godkjenning kan ikke nektes uten saklig grunn, og kommer ikke melding om nekting frem innen tjue dager etter at søknaden kom frem til laget, regnes godkjenning for gitt (§ 4-5). Eierseksjonsloven har en lignende regel for sameier, uten graviditet og alder på listen (§ 6).
• Bruken av garasjeplass, bod eller sykkelrom kan ikke tildeles etter etnisitet eller religion.
• Styret kan ikke bruke de vernede grunnene når det vurderer en søknad om utleie. Se diskriminering ved utleie for forholdet mellom utleier og leietaker.
• Samme regel skal gjelde for alle. Håndheves den bare mot én familie, og den familien tilhører en vernet gruppe, kan det være forskjellsbehandling.
• Trakassering på grunn av et vernet forhold er forbudt, og det er også å gjengjelde mot den som har klaget (§§ 13 og 14).

Generelle grenser for styrets makt

Selv utenfor diskrimineringsloven finnes det vern mot vilkårlig behandling. Generalforsamlingen i borettslag kan ikke gjøre vedtak som er skikket til å gi visse andelseiere eller andre en urimelig fordel til skade for andre andelseiere eller laget (§ 7-13). I sameier kan verken årsmøtet (§ 40) eller styret (§ 58) ta beslutninger som er egnet til å gi noen en urimelig fordel på andre seksjonseieres bekostning.

Disse reglene krever ikke at forskjellsbehandlingen skyldes et vernet grunnlag. De er derfor nyttige når du blir behandlet dårligere uten at du kan si hvorfor.

Slik ber du styret om begrunnelse

Be styret skriftlig om begrunnelse. Be om dokumenter, regler og vedtak som gjelder. Skriv ned hendelser med dato.

Kommer du ikke videre, kan saken tas til årsmøtet eller generalforsamlingen. Se konflikt med styret i borettslaget eller konflikt med styret i sameiet.

Du kan også klage til Diskrimineringsnemnda. Det er gratis, men nemnda kan i dag bare tilkjenne oppreisning i arbeidsforhold, og erstatning bare enstemmig i enkle saker. Forskjellen mellom nemnd og domstol er forklart i Diskrimineringsnemnda eller domstol.

Kort oppsummert

• Styret kan ikke forskjellsbehandle beboere på grunn av etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse, kjønn og andre vernede grunnlag.
• Vedtektene kan ikke stille slike vilkår for å bli eier, og det er ikke saklig grunn til å nekte godkjenning.
• Regler om parkering, utleie og husorden skal håndheves likt, med saklig begrunnelse for forskjeller.
• Be om skriftlig begrunnelse, dokumenter hendelser og ta saken til generalforsamlingen eller årsmøtet.
• Du kan klage til Diskrimineringsnemnda eller gå til domstolen. Er det grunn til å tro at diskriminering har skjedd, må den ansvarlige sannsynliggjøre at det ikke har skjedd.