Eierseksjonsloven

§ 6 — Forbud mot diskriminering

Et sameie kan aldri nekte noen å kjøpe, leie eller bo der på grunn av hudfarge, legning, funksjonsevne eller religion.

Kort svar

Styret eller vedtektene kan ikke sette regler som stenger folk ute på grunn av hvem de er. Diskriminering basert på kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsevne eller seksuell orientering er ulovlig. Slike ting er aldri en gyldig grunn til å nekte noen å kjøpe eller leie.

Paragraftekst

Vedtektene kan ikke fastsette vilkår for å være seksjonseier som tar hensyn til kjønn, etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Slike forhold kan ikke regnes som saklig grunn til å nekte å godkjenne en seksjonseier eller bruker av eiendommen eller tillegges vekt ved bruk av eventuell forkjøpsrett. Ved diskriminering gjelder likestillings- og diskrimineringsloven.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Selv om et eierseksjonssameie er et privat fellesskap, står de ikke over Norges lover om likestilling og diskriminering. Paragraf 6 slår fast at fordommer ikke har noen plass i boligforvaltning.

Mange sameier har en regel i vedtektene om at styret må "godkjenne" nye eiere eller leietakere før de får flytte inn. Dette er lov i seg selv (så lenge de har en saklig grunn). Men loven gjør det krystallklart: Diskriminering er aldri en saklig grunn.

Et styre kan for eksempel ikke avvise en kjøper fordi de sitter i rullestol, fordi de er et likekjønnet par, eller fordi de har et utenlandskklingende navn. Hvis vedtektene har regler som ekskluderer bestemte grupper – for eksempel et krav om at "bare medlemmer av den norske kirke kan bo her" – er regelen ulovlig og ugyldig.

Det samme gjelder hvis sameiet har en forkjøpsrett for beboerne. Forkjøpsretten kan ikke brukes som et skjult våpen for å hindre minoriteter i å flytte inn.

Hva skjer hvis du gjør feil?

Dersom et styre eller et årsmøte nekter en person å kjøpe eller bo i sameiet på et diskriminerende grunnlag, bryter de både eierseksjonsloven og likestillings- og diskrimineringsloven. Den som blir diskriminert, kan klage saken inn for Diskrimineringsnemnda. Sameiet kan da bli dømt til å betale oppreisning og erstatning, og avslaget vil bli kjent ugyldig.

Eksempel

Eksempel · Jonas og Thomas

Jonas og Thomas har nettopp giftet seg og kjøper drømmeleiligheten i et eldre sameie. I vedtektene står det at "styret skal godkjenne nye eiere". Styret kaller dem inn til et møte, og sender etterpå et brev hvor de avslår godkjenningen. Begrunnelsen er at paret "ikke passer inn i byggets tradisjonelle familieprofil". Jonas og Thomas klager. Fordi eierseksjonsloven § 6 forbyr diskriminering på grunn av seksuell orientering, er avslaget ulovlig. Styret må trekke avslaget, og paret kan flytte inn.

Vanlige feil

Å tro at styret kan nekte hvem som helst uten grunn
Å bruke "godkjenningskravet" som et skjold for skjult rasisme eller diskriminering
Å skrive vedtekter som forsøker å "håndplukke" en bestemt type naboer

Hva bør du gjøre?

Hvis du sitter i styret: Pass på at alle avslag på nye eiere eller leietakere har en bunnsolid, saklig og økonomisk forankret grunn. En saklig grunn kan for eksempel være at personen har en lang og dokumentert historie med å rasere tidligere leieboliger (og utleier mangler depositum). Men magefølelse, hudfarge eller funksjonsnedsettelser må aldri være en faktor.

Er du kjøper eller leietaker, og opplever å få et usaklig avslag: Krev en skriftlig begrunnelse fra styret med henvisning til § 6 i eierseksjonsloven.

Dumme spørsmål

Kan vi nekte noen å flytte inn fordi de har små barn?

Loven nevner ikke "alder" eller "familiestatus" direkte i akkurat denne paragrafen, men likestillings- og diskrimineringsloven forbyr usaklig forskjellsbehandling. Å nekte en familie å kjøpe en vanlig bolig fordi de har små barn, regnes i praksis som usaklig og i strid med lovverket. Aldersbegrensninger brukes stort sett bare lovlig i spesifikke "seniorboliger".

Hva om personen i rullestol krever at vi bygger om hele inngangspartiet?

Loven forbyr styret å nekte dem å flytte inn. Men det betyr ikke automatisk at sameiet må betale hundretusener for å bygge om bygget. Loven har egne regler (§ 26) for tilrettelegging. Den som har behovet kan bekoste det selv (hvis det er praktisk mulig), men styret kan ikke stenge dem ute.

Trenger vi i det hele tatt ha styregodkjenning av nye eiere?

Nei. Det er faktisk best å droppe det. De fleste moderne sameier har ingen regler om at nye eiere må godkjennes. Det skaper bare unødvendig papirarbeid for styret, og øker risikoen for at dere tråkker over streken og havner i en diskrimineringssak.