Kan styrelederen ta avgjørelser uten resten av styret?

Styret treffer vedtak i fellesskap

Reglene om vedtak står i borettslagsloven § 8-6 og eierseksjonsloven § 56. Styret er vedtaksført når mer enn halvparten av styremedlemmene er til stede. Vedtak gjøres med mer enn halvparten av de stemmene som er gitt. Står stemmene likt, gjelder det møteleiaren har stemt for. Dessuten må de som stemmer for et vedtak, alltid utgjøre minst en tredjedel av alle styremedlemmene (i sameier: mer enn en tredjedel).

Det betyr at styrelederen ikke kan avgjøre en sak alene, selv om tittelen kan høres sånn ut. Hun er ett av medlemmene med en stemme, og møteleiers stemme har bare betydning når stemmene står likt. I et styre på tre må minst to være enige.

Hva styrelederen kan og skal gjøre

Styrelederen har viktige oppgaver, men de handler om å drive styret, ikke om å erstatte det. Hun skal sørge for at styret holder møte så ofte som det trengs, og kan avgjøre om saker skal behandles i fysisk møte eller på annen måte. Alle styremedlemmer kan imidlertid kreve fysisk møte (§ 8-5). Hun leder møtet, og er ikke styrelederen til stede, og det ikke er valgt noen nestleder, velger styret en møteleder (§ 8-7). Protokollen skal signeres av dem som deltok.

Styret kan gi enkeltmedlemmer eller forretningsfører rett til å tegne foretaksnavnet, og slik fullmakt kan når som helst kalles tilbake (§ 8-16). I sameier kan styret delegere deler av sin beslutningsmyndighet til forretningsfører (eierseksjonsloven § 62). Slike fullmakter må komme fra styret, og de gjelder bare innenfor det styret har gitt.

Loven gir ikke styrelederen noen egen vedtaksmyndighet. Haster det, for eksempel ved en vannlekkasje, bør lederen ringe rundt og få en rask enighet blant medlemmene, eller kunne vise til en fullmakt styret har gitt på forhånd. Handler lederen på egen hånd, bør saken tas opp med hele styret ved første anledning.

Vedtak som krever mer enn styrets flertall

Selv hele styret kan ikke bestemme alt. Etter § 8-9 kan styret ikke uten samtykke fra generalforsamlingen med to tredjedels flertall gjøre vedtak om blant annet ombygging, påbygging eller endringer som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold, salg eller kjøp av fast eiendom, lån med prioritet foran innskuddene og tiltak som går ut over vanlig forvaltning og som koster mer enn fem prosent av de årlige felleskostnadene.

I sameier kan styret ta de beslutningene som årsmøtet kan ta med vanlig flertall, men ikke de som krever kvalifisert flertall, og det kan ikke gi noen en urimelig fordel på andres bekostning (eierseksjonsloven § 58).

Møter på e-post og saker lederen selv er part i

Styrelederen avgjør om sakene skal behandles i fysisk møte eller på annen måte, men alle styremedlemmer kan kreve fysisk møte (§ 8-5). Behandles en sak på e-post eller telefon, gjelder de samme kravene til vedtaksførhet og flertall, og vedtaket bør føres i protokollen. En runde der lederen sender «jeg gjør dette, si fra hvis noen er uenig», er ikke en avstemning.

Har lederen selv en klar personlig eller økonomisk særinteresse i en sak, eller har en nærstående det, skal lederen ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen (§ 8-14, i sameier § 59). Det kan gjelde en avtale med lederens eget firma eller en sak om lederens egen leilighet.

Hva skjer når lederen likevel bestemmer alene?

Et «vedtak» som bare lederen står bak, er ikke et gyldig styrevedtak. Styret kan behandle saken på nytt og enten godkjenne eller oppheve det som er gjort. Er det inngått en avtale med en utenforstående, er avtalen ikke bindende for laget hvis laget kan vise at den andre parten forstod eller burde forstått at myndigheten ble overskredet, og det vil være i strid med redelighet og god tro å holde fast ved avtalen (§ 8-16 tredje ledd). Tilsvarende regel for sameier står i eierseksjonsloven § 60 tredje ledd.

Overstiger lederen myndigheten, kan hun også bli erstatningsansvarlig etter § 12-1 hvis hun forsettlig eller uaktsomt har påført laget tap. Det krever skyld og tap, og er ikke noe som skjer ved enhver feil.

Hva du kan gjøre som andelseier

Mener du at lederen har gjort noe uten styrets vedtak, be styret skriftlig om å få vite når vedtaket ble gjort, og hvem som stemte. Får du ikke svar, kan du ta saken opp på generalforsamlingen. Se også hva styret kan bestemme alene i sameiet.

Kort oppsummert

• Styret treffer vedtak som kollegium, og styrelederen kan ikke ta styrebeslutninger alene.
• Vedtak krever at over halvparten av medlemmene er til stede og at over halvparten av stemmene er for.
• Styrelederen leder møtene og sørger for at styret møtes, men kan bare handle alene innenfor fullmakt fra styret.
• Større tiltak krever i tillegg to tredjedels flertall i generalforsamlingen, og avtaler utenfor myndigheten kan i visse tilfeller falle bort.