Strafferettslig utilregnelig: hva det betyr

Tre tilstander som gjør deg strafferettslig utilregnelig

Den første er sterkt avvikende sinnstilstand. I praksis er det oftest en psykose, der personen har mistet kontakten med virkeligheten, for eksempel ved vrangforestillinger eller stemmer. Den andre er sterk bevissthetsforstyrrelse, som for eksempel kan være kraftig forvirring eller delirium der personen ikke har kontroll over det han gjør. Den tredje er høygradig psykisk utviklingshemming.

Ordene «sterkt» og «høygradig» er der med vilje. Terskelen er høy. Mange mennesker med alvorlige psykiske lidelser, depresjoner eller personlighetsforstyrrelser er likevel strafferettslig tilregnelige. Da gjelder vanlige regler om straff, selv om retten kan høre om lidelsen i saken.

Tidspunktet er det som teller

Det er tilstanden da handlingen skjedde som avgjør. En person som var psykotisk en natt i mars og er frisk i august, kan være utilregnelig for den handlingen. Motsatt kan en person som er svært syk når saken kommer opp i retten, være tilregnelig, fordi han var frisk da han gjorde det han er tiltalt for.

Det er også grunnen til at retten må rekonstruere tilstanden i etterkant. Det gjør den med hjelp av sakkyndige. Retten kan etter straffeprosessloven § 165 beslutte rettspsykiatrisk undersøkelse, og skal alltid gjøre det når det er aktuelt å dømme til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg. Er det nødvendig for å bedømme sinnstilstanden, kan retten etter § 167 også bestemme at siktede skal innlegges til observasjon. Fristen skal være så kort som mulig og kan ikke overstige åtte uker, men kan forlenges med inntil fire uker av gangen. Retten er ikke bundet av de sakkyndiges konklusjon, men tillegger den stor vekt.

Rus og utilregnelighet

Den som er utilregnelig bare fordi han er ruset, går som hovedregel ikke fri. Straffeloven § 20 fjerde ledd sier at forbigående utilregnelighet på grunn av selvforskyldt rus ikke fritar for straff med mindre særlige grunner tilsier det. Den som har en varig psykose og selv fremkaller en utilregnelighetstilstand, kan straffes hvis særlige grunner tilsier det.

I tillegg bedømmes en ruset person som om han var edru når det gjelder uvitenhet om faktiske forhold, jf. straffeloven § 25. En som tror at han skyter på et dyr, men skyter på et menneske, kan ikke unnskylde seg med at ruset hjernen lurte ham.

Hva som skjer hvis du er utilregnelig

Blir du funnet utilregnelig, kan du ikke straffes. Er det en risiko for nye alvorlige lovbrudd, kan påtalemyndigheten be om en særreaksjon: overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg. Disse reaksjonene har ikke fast lengde, og de må vurderes på nytt med jevne mellomrom.

Er det ikke fare for gjentakelse, kan saken ende uten noen reaksjon. Påtalemyndigheten skal henlegge saken når straffansvar eller strafferettslige reaksjoner ikke kan gjøres gjeldende av rettslige eller bevismessige grunner.

Slik skiller du utilregnelighet fra manglende forsett

To begreper blandes ofte sammen. Utilregnelighet handler om hvorvidt du kan holdes ansvarlig i det hele tatt. Forsett handler om hva du ville da du handlet. En person kan være tilregnelig, men likevel mangle forsett, for eksempel fordi han tok feil av hva han gjorde. Da er det spørsmål om skyld etter de vanlige reglene i straffeloven §§ 21 til 25. Er det utilregnelighet som er årsaken til villfarelsen, kan retten likevel dømme til særreaksjon etter § 62.

Hva som ikke følger av utilregnelighet

At en person er utilregnelig, betyr ikke at handlingen ble lovlig. Handlingen er fortsatt ulovlig, men personen får ikke skyld for den. Det kan få følger for andre forhold, som inndragning av utbytte etter straffeloven § 67 og spørsmål om erstatning til den som er skadet, som er omtalt i artikkelen om ansvar for skader en person med alvorlig psykisk lidelse forårsaker.

Kort oppsummert

• Strafferettslig utilregnelig er den som på handlingstidspunktet hadde sterkt avvikende sinnstilstand, sterk bevissthetsforstyrrelse eller høygradig psykisk utviklingshemming.
• Retten legger vekt på graden av svikt i virkelighetsforståelse og funksjonsevne, ikke på diagnosen alene.
• Tidspunktet for handlingen er det som teller, og retten bygger på rettspsykiatriske sakkyndige.
• Selvforskyldt rus fritar som hovedregel ikke for straff.
• Den som er utilregnelig kan ikke straffes, men kan bli dømt til en særreaksjon.