Under 15 og tatt av politiet – ingen straff, men hva skjer i stedet?

Butikken ringte politiet, men sønnen kan ikke straffes

Loven trekker en skarp grense ved femten år: alt en person gjør før den dagen, kan aldri lede til straff, uansett hvor alvorlig handlingen fremstår for de involverte. For Perlines sønn betyr det at verken bot, betinget dom eller noen annen strafferettslig reaksjon er aktuelt, selv om det han gjorde i og for seg fyller vilkårene i en straffebestemmelse om tyveri. Dette er ikke det samme som at handlingen blir sett bort fra. Politiet, butikken og etter hvert også skolen kan fortsatt reagere, bare ikke med straff. Har du selv en tenåring som nærmer seg femten år, er det verdt å vite at akkurat fødselsdatoen kan avgjøre om en fremtidig episode ender som en barnevernssak eller som noe langt mer alvorlig. Verdien av varene han hadde i sekken spiller for øvrig ingen rolle for dette spørsmålet, verken om det dreier seg om en godteripose eller noe langt dyrere. Poenget med den kriminelle lavalderen er nettopp at loven anser barn under femten år som for unge til å bære et strafferettslig ansvar i det hele tatt, ikke at mindre alvorlige forhold blir sett mildere på enn mer alvorlige.

Hvorfor politiet etterforsker likevel

Selv uten mulighet for straff kan politiet undersøke hva som faktisk har skjedd, snakke med vitner og ta opp forklaring fra gutten selv, siden opplysningene ofte trengs videre i barnevernets vurdering. Det er ikke uvanlig at foreldre og barn i denne aldersgruppen innkalles til det som kalles en bekymringssamtale, et møte som ikke er et avhør i straffeprosessuell forstand og som ikke skal brukes som bevis dersom noe skulle skje igjen senere. Formålet er å kartlegge og stanse en uheldig utvikling før den eskalerer, ikke å bygge en sak mot et barn som uansett ikke kan dømmes. I praksis kan dette bety at Perline selv blir bedt om å møte sammen med sønnen, gjerne i samme lokale der slike samtaler normalt gjennomføres, selv om formatet er mer uformelt enn et politiavhør av en voksen mistenkt. Politiet kan også ta kontakt med butikken for å avklare omfanget av det som er tatt, og denne informasjonen følger gjerne med videre til barnevernet som en del av grunnlaget for deres egen vurdering av familiens situasjon.

Veien til barnevernet, ikke til retten

Når politiet mener forholdet er av en viss alvorlighetsgrad, går saken videre til barnevernstjenesten fremfor til påtalemyndigheten. Barnevernet vurderer da om det er grunn til å åpne en undersøkelse av familiens situasjon, og kan sette i verk hjelpetiltak som oppfølging i hjemmet, samtaler eller tettere kontakt med skolen. Slike tiltak krever normalt at foreldrene er med på dem, mens de mest inngripende tiltakene, som å flytte et barn ut av hjemmet mot foreldrenes vilje, ligger på et helt annet nivå og krever et eget vedtak med en vesentlig høyere terskel. En slik undersøkelse kan omfatte samtaler med både foreldre og barn, kontakt med skolen og i noen tilfeller et hjemmebesøk, avhengig av hvor bekymringsfullt forholdet fremstår for barnevernet. Målet er ikke å konkludere med at noe er galt i familien bare fordi en tolvåring har naskeri på samvittigheten én gang, men å avklare om episoden er et engangstilfelle eller et tegn på noe som trenger tettere oppfølging over tid. Blir sønnen tatt for noe lignende etter å ha fylt 15 år, endres bildet radikalt, se hvordan ungdomsstraff og ungdomsoppfølging fungerer for eldre ungdom i en tilsvarende situasjon.

Erstatningsansvaret foreldre likevel kan få

At sønnen selv ikke kan straffes, betyr ikke automatisk at ingen økonomisk regning kommer i etterkant. Foreldre kan i visse tilfeller bli ansvarlige for skade eller tap barnet deres har forårsaket, uavhengig av at barnet er under den kriminelle lavalderen, og dette er et eget spor som ligger utenfor selve straffesaken. Har saken din en side mot et forsikringsselskap eller en butikk som krever erstatning for varene, er dette regulert av andre regler enn dem som avgjør om noen kan straffes, og foreldres erstatningsansvar for barns handlinger er et eget tema du bør sette deg inn i, uavhengig av hvordan barnevernssaken utvikler seg videre. I praksis velger mange butikker å avslutte saken uten å forfølge et erstatningskrav når beløpet er lite og barnet er så ungt, men det er ingen garanti for at det alltid blir slik. Har familien innboforsikring, dekker den i en del tilfeller også skader barn under den kriminelle lavalderen har forårsaket, men dette varierer fra selskap til selskap og bør sjekkes konkret i egen polise.

Hva foreldre bør gjøre i tiden som følger

De færreste foreldre vet på forhånd hvordan et slikt løp faktisk ser ut, og det er helt vanlig å kjenne både lettelse over at sønnen ikke kan straffes og bekymring over hva barnevernets involvering egentlig betyr for familien. Det viktigste Perline kan gjøre, er å møte opp til de samtalene som blir avtalt, svare ærlig på spørsmålene som stilles, og bruke anledningen til selv å fortelle om forhold hun tenker kan forklare hvorfor sønnen gjorde det han gjorde. Barnevernet er der for å hjelpe familien videre, ikke for å plassere skyld, og de fleste saker av denne typen avsluttes uten at det får noen varige konsekvenser for verken barnet eller resten av familien.

Kort oppsummert

• Et barn under 15 år kan ikke idømmes straff, uansett hvor alvorlig handlingen er.
• Politiet kan likevel etterforske saken og kalle familien inn til en bekymringssamtale.
• Barnevernet, ikke domstolen, overtar den videre oppfølgingen av barn under den kriminelle lavalderen.
• Foreldre kan i enkelte tilfeller likevel bli erstatningsansvarlige for skade barnet har voldt, uavhengig av straffesporet.