Prøveløslatelse etter to tredjedeler – når sier kriminalomsorgen nei?
Prøveløslatelse etter to tredjedeler av straffetiden er en mulighet kriminalomsorgen kan innvilge, ikke noe en domfelt har krav på bare fordi datoen nærmer seg. Maren nærmet seg to-tredjedelspunktet i sin dom og hadde begynt å planlegge livet utenfor, da hun fikk beskjed om at søknaden ble avslått med henvisning til risiko for ny kriminalitet. Løslatelse på prøve kan tidligst skje etter to tredjedeler av straffetiden, men aldri før 60 dager er sonet, og for dommer over 30 år tidligst etter 20 år. Avgjørelsen er skjønnsmessig, og et avslag betyr bare at kriminalomsorgen på dette tidspunktet ikke fant grunnlag for å si ja.
To tredjedeler er en mulighet, ikke en rett
Det er lett å tenke på to-tredjedelspunktet som en slags automatisk frigivelsesdato, men loven gir ingen ubetinget rett til løslatelse når denne andelen av straffen er sonet. Det kriminalomsorgen tar stilling til, er om vilkårene for prøveløslatelse er oppfylt i akkurat denne saken, ikke om tiden i seg selv er nok. For Maren betydde dette at hun måtte forberede seg på at et avslag var en reell mulighet, selv om hun på papiret hadde sonet lenge nok til å kunne søke. Regelen om at løslatelse tidligst kan skje etter 60 dager gjelder som en nedre grense selv for korte dommer, mens svært lange dommer, over 30 år, har en egen nedre grense på tidligst etter 20 år, uavhengig av hvor stor andel to tredjedeler faktisk utgjør i det enkelte tilfellet.
Hvordan søknadsprosessen fungerer i praksis
Søknad om prøveløslatelse behandles av kriminalomsorgen ved det fengselet den domfelte soner ved, og forberedelsene starter gjerne en stund før selve to-tredjedelspunktet nås, slik at det er tid til å innhente nødvendig dokumentasjon og eventuelle uttalelser om hvordan soningen har gått. Maren ble oppfordret til å legge frem en konkret plan for bolig og eventuell sysselsetting etter løslatelse, ettersom en realistisk plan for tiden utenfor teller med i vurderingen av om løslatelse fremstår som forsvarlig på nettopp dette tidspunktet i soningen.
Hva kriminalomsorgen faktisk vurderer
Vurderingen dreier seg i stor grad om risikoen for at den domfelte begår ny kriminalitet dersom løslatelsen innvilges nå. Momenter som atferd under soningen, eventuell deltakelse i behandlingstiltak, og hvor realistisk en plan for tiden etter løslatelse fremstår, spiller inn i denne helhetsvurderingen. Det finnes ingen egen norsk ordning med en fastsatt løslatelse ved nøyaktig halvgått soningstid uavhengig av denne vurderingen; alt handler om den konkrete risikovurderingen på søknadstidspunktet, uansett hvor langt ut i straffetiden man er kommet.
Vilkårene som følger med en prøveløslatelse
Blir Maren løslatt på prøve, følger det normalt med vilkår som møteplikt overfor friomsorgen, eventuelt kontaktforbud mot bestemte personer, og bestemmelser om bosted eller behandling tilpasset saken hennes. Bryter hun vilkårene, eller begår ny kriminalitet i prøvetiden, kan domstolen beslutte at hun må gjeninnsettes for å sone resten av straffetiden. Vilkårene er dermed ikke en formalitet man kan la skli, men den konkrete rammen som avgjør om løslatelsen faktisk blir stående ut perioden. Er man usikker på om en konkret handling, for eksempel å bytte bosted eller ta en jobb i en annen kommune, krever forhåndsgodkjenning fra friomsorgen, er det tryggest å spørre før man gjør det, i stedet for å oppdage i etterkant at noe skulle vært avklart først. Sonet Maren i stedet den siste delen av straffen med fotlenke før prøveløslatelsen ble aktuell, gjelder egne krav i den perioden, omtalt i artikkelen om fotlenke og hverdagen med lenke.
Hva et avslag betyr, og veien videre
Et avslag på prøveløslatelse er ikke det samme som at hele soningsperioden forlenges permanent. Det betyr bare at kriminalomsorgen ikke fant grunnlag for løslatelse på nettopp dette tidspunktet. Maren kan be om en fornyet vurdering senere i soningen, og kriminalomsorgen vil da se på om noe har endret seg siden forrige vurdering, for eksempel gjennom deltakelse i tiltak eller endret risikobilde. Som ved andre avgjørelser i straffegjennomføringen finnes det adgang til å få saken vurdert på nytt av et overordnet nivå i kriminalomsorgen, selv om den nøyaktige fremgangsmåten bør avklares direkte med fengselet. Uansett utfall er det verdt å huske at det generelle bildet av veien fra dom til soning, inkludert hvordan selve innkallingen og gjennomføringsformen ble bestemt i utgangspunktet, er beskrevet i artikkelen om hva som skjer fra dommen blir rettskraftig til soningen starter. Maren valgte å bruke tiden etter avslaget til å delta mer aktivt i tiltakene fengselet tilbød, nettopp fordi hun hadde fått vite at dette var noe som kunne styrke en senere søknad, i stedet for bare å vente passivt til datoen for en eventuell ny vurdering.
Kort oppsummert
- Prøveløslatelse kan tidligst skje etter to tredjedeler av straffetiden, men aldri før 60 dager er sonet.
- Avgjørelsen er skjønnsmessig og ikke en automatisk rett, selv om tidspunktet i dommen er nådd.
- Kriminalomsorgen vurderer særlig risikoen for ny kriminalitet, atferd under soning og planen for tiden etter løslatelse.
- Et innvilget vilkår innebærer møteplikt og kan inkludere kontaktforbud eller bestemmelser om bosted og behandling.
- Et avslag er ikke endelig; en fornyet vurdering kan bes om senere i soningen.