§ 42. Løslatelse på prøve fra fengselsstraff

Paragrafen gir kriminalomsorgen adgang til å løslate en domfelt på prøve før fengselsstraffen er ferdig sonet. Hovedregelen er at to tredjedeler av straffen, og minst 60 dager, må være gjennomført, medregnet tid i varetekt. Blir det som gjenstår kortere enn 14 dager, kreves det tungtveiende grunner for prøveløslatelse. For domfelte som er overført fra utlandet etter en dom på over 30 år, kan prøveløslatelse først skje etter minst 20 år bak murene. Loven åpner også for løslatelse etter halve soningstiden dersom særlige grunner taler for det, og for løslatelse kort tid før ordinær løslatelse uansett ville skjedd. Kriminalomsorgen kan også løslate på prøve uten ny innsettelse dersom vilkårene er oppfylt mens domfelte allerede er ute.

Kriminalomsorgen gjør en helhetsvurdering før løslatelse besluttes, og skal særlig se på hvordan den innsatte har oppført seg under straffegjennomføringen, og om det er grunn til å frykte ny kriminalitet i prøvetiden. For domfelte under 25 år skal alder vurderes sammen med behovet for oppfølging og videre utvikling, slik at yngre innsatte kan få en mer skreddersydd vurdering. Er det av betydning for fornærmede eller etterlatte å vite når løslatelsen skjer, skal de varsles på forhånd.

§ 42 henger tett sammen med § 41 om forberedelse til løslatelse, som pålegger kriminalomsorgen å legge til rette for bolig, arbeid og annen oppfølging i god tid før prøveløslatelse. Når noen løslates på prøve, er det § 43 som regulerer hvilke vilkår som kan settes, blant annet møteplikt og krav om å møte upåvirket. Brytes vilkårene i denne perioden, gir § 44 reglene for reaksjon, mens § 45 regulerer hva som skjer dersom den prøveløslatte begår en ny straffbar handling i prøvetiden. Bestemmelsen henger også sammen med § 7 b om varsel til fornærmede eller dennes etterlatte, og med de generelle reglene om myndighet og saksbehandling i § 6 og § 7.