§ 3. Innholdet i straffegjennomføringen
- Straffegjennomføringen skal være sikkerhetsmessig forsvarlig og bidra til at domfelte klarer seg uten ny kriminalitet.
- Domfelte har aktivitetsplikt, med mindre sykdom eller uførhet gjør at den faller bort.
- Barns rett til samvær med foreldrene skal vektlegges særskilt.
- Fengselsstraff og forvaring skal så langt mulig gjennomføres med en gradvis overgang til frihet.
§ 3. Innhold
§ 3 fastslår de grunnleggende kravene til hvordan straff skal gjennomføres i Norge. Sikkerheten står sentralt: gjennomføringen skal være forsvarlig, samtidig som kriminalomsorgen skal bruke de virkemidlene den har for å hjelpe domfelte tilbake til et lovlydig liv. Loven legger også vekt på at domfelte selv skal bidra, ikke bare være passiv mottaker av tiltak. Barn av innsatte er særlig beskyttet: retten til samvær med foreldrene skal veie tungt når gjennomføringen planlegges og gjennomføres. Videre har alle domfelte en aktivitetsplikt gjennom straffegjennomføringen - de skal for eksempel arbeide, gjennomgå opplæring eller utføre samfunnsnyttig innsats, med mindre sykdom eller uførhet fritar dem fra plikten. For fengselsstraff og forvaring stiller paragrafen dessuten opp et prinsipp om gradvis overgang fra fengsel til frihet, kombinert med tilbud om fritidsaktiviteter underveis.
Hensynet til barns samvær med foreldrene kan for eksempel spille inn når fengselet vurderer besøksordninger eller permisjoner.
Paragrafen bygger videre på de mer overordnede bestemmelsene tidlig i loven: § 1 fastsetter hvilke reaksjoner loven gjelder for, mens § 2 slår fast det overordnede formålet med straffegjennomføringen. § 4 utfyller § 3 ved å pålegge kriminalomsorgen å samarbeide med andre offentlige etater, slik at domfelte faktisk får de tjenestene de har krav på etter annet lovverk, og at innsatsen for å hjelpe domfelte tilbake til samfunnet blir samordnet.