§ 6. § 6 straffegjennomføringsloven – myndighet til å treffe avgjørelser

§ 6 bestemmer hvilket nivå i kriminalomsorgen som har myndighet til å treffe avgjørelser etter loven. Hovedregelen er at det er lokalt nivå – altså fengselet eller friomsorgskontoret som har den domfelte – som avgjør sakene. Regionalt nivå overtar likevel myndigheten i en rekke særlig alvorlige eller inngripende saker, som innsettelse i fengsel etter § 11, langvarig utelukkelse fra fellesskapet etter § 37, bruk av tvangsmidler etter § 38, brudd på prøveløslatelsesvilkår etter § 44 og reaksjon på brudd på samfunnsstraff etter § 58. Er den domfelte idømt mer enn ti års fengsel, dømt til forvaring, eller plassert i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå, flyttes myndigheten til regionalt nivå også i en rekke andre typer saker, blant annet om gjennomføring i institusjon og om frigang. Gjelder saken en domfelt under 18 år, skal lokalt nivå alltid sende kopi av avgjørelsene sine til regionalt nivå, slik at de mest sårbare sakene blir fulgt ekstra opp.

Ordningen skal sikre at alvorlige inngrep i den domfeltes frihet, som isolasjon fra fellesskapet eller bruk av sikkerhetscelle, ikke avgjøres alene av dem som har den daglige oppfølgingen.

§ 6 må ses i sammenheng med § 5, som beskriver kriminalomsorgens tredeling i direktorat, regionalt og lokalt nivå, og § 7, som gir saksbehandlingsreglene for avgjørelser truffet etter denne og andre paragrafer. Bestemmelsen henger også sammen med de mange enkeltparagrafene den viser til, som alle beskriver ulike typer avgjørelser – fra innsettelse og sikkerhetsnivå til løslatelse på prøve og reaksjoner på brudd.