Sluttavtale: slik vurderer du tilbudet før du skriver under
En sluttavtale er en frivillig avtale om å avslutte arbeidsforholdet, og når du har signert, gir du normalt fra deg retten til å angripe avslutningen som en usaklig oppsigelse. Derfor bør du vurdere tilbudet før du skriver under, ved å sammenligne det med hva du ville fått hvis du heller ble sagt opp. Regn på pengene, sjekk hvilke rettigheter du gir fra deg, og les vilkårene om sluttdato, fritak, dagpenger og skatt. Du har ingen plikt til å svare samme dag.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva du gir fra deg med en sluttavtale
Blir du sagt opp, må arbeidsgiveren ha saklig grunn etter arbeidsmiljøloven § 15-7. Du kan kreve forhandlinger, gå til søksmål og som hovedregel fortsette i jobben mens saken pågår, etter § 15-11. Er oppsigelsen usaklig, kan den kjennes ugyldig, og du kan få erstatning.
Med en sluttavtale bytter du bort dette. Avtalen er ikke en oppsigelse, men en enighet om at arbeidsforholdet skal slutte. Når den er signert, er det svært vanskelig å angre. De fleste sluttavtaler har også et punkt om at du ikke har flere krav mot arbeidsgiveren. Hva et slikt punkt betyr, er forklart i «ingen ytterligere krav» i sluttavtalen.
Spørsmålet du må stille deg, er altså: Hva får jeg for å gi fra meg disse rettighetene?
Slik vurderer du tilbudet om sluttavtale i kroner
Start med det du uansett ville fått. Blir du sagt opp, har du krav på lønn i hele oppsigelsestiden. Den betales enten du jobber eller er fritatt. Lønn i oppsigelsestiden er derfor ikke en del av sluttpakken, selv om den ofte presenteres slik.
Det som har verdi, er det du får utover dette:
- etterlønn (sluttvederlag) etter at oppsigelsestiden er ute
- fritak fra arbeidsplikten, slik at du kan søke jobb eller begynne i ny jobb tidligere
- bonus eller provisjon som ellers kunne falt bort
- betalt kurs, karriererådgivning eller beholdt utstyr
Sett deretter opp dette mot hvor sterk saken din er. Har arbeidsgiveren et svakt grunnlag for oppsigelse, er det du gir fra deg mer verdt, og du har bedre grunn til å be om mer. Har du selv ønsket å slutte, eller har bedriften et klart behov for å nedbemanne, er forhandlingsrommet mindre.
Tenk også på hvor lett det er for deg å få ny jobb. To måneders etterlønn betyr mye mer for den som trenger et halvt år på å finne ny jobb, enn for den som allerede har et tilbud.
Vilkårene som ofte overses
Pengene er bare en del av avtalen. Les også disse punktene nøye:
- Sluttdatoen avgjør når lønn, pensjonsopptjening og forsikringer stopper. En dato tidligere enn oppsigelsestiden tilsier, koster deg penger.
- Står det at du er fritatt, men ikke hva lønnen består av, kan provisjon og tillegg forsvinne.
- Ser det ut som du har sluttet frivillig, kan NAV gi forlenget ventetid. Det bør stå at avtalen er inngått etter initiativ fra arbeidsgiveren. Se sluttavtale og dagpenger.
- Etterlønn skattlegges i utgangspunktet som lønn. Et stort engangsbeløp kan gi høy skatt det året.
- Uten et eget punkt om fortrinnsrett er det usikkert om du har rett til ny ansettelse hvis bedriften ansetter igjen.
- Taushetsklausuler, nye konkurranseklausuler og forbud mot å snakke negativt om arbeidsgiveren bør du være varsom med.
- Avtal gjerne hva attesten skal inneholde.
En sjekkliste over hva avtalen bør dekke, finnes i hva bør en sluttavtale inneholde?
Gunnhild regner på tilbudet
Gunnhild er 54 år og har jobbet som innkjøper i et industrifirma i tolv år. Hun tjener 50 000 kroner i måneden. Firmaet skal redusere i innkjøpsavdelingen og tilbyr henne en sluttavtale med «seks måneders lønn».
Hun ser på reglene. Med mer enn ti års ansettelse og over 50 år ville hun hatt minst fire måneders oppsigelsestid om hun ble sagt opp, etter arbeidsmiljøloven § 15-3 tredje ledd. Fire av de seks månedene er altså lønn hun uansett ville fått. Det reelle tilbudet er to måneders etterlønn, 100 000 kroner før skatt.
Gunnhild vet også at hun er en av to i avdelingen med lengst ansiennitet, og at en kollega med kortere tid er tiltenkt å fortsette. Hun mener utvelgelsen kan være vanskelig å forsvare. Hun svarer at hun vil se på tilbudet i en uke.
Etter et nytt møte får hun seks måneders lønn utover oppsigelsestiden, fritak fra første dag, et punkt om at hun beholder fortrinnsretten, og en formulering om at avtalen er inngått etter initiativ fra arbeidsgiveren. Hun signerer da.
Ta deg tid, og be om det du trenger
Det finnes ingen regel som sier at du må svare på stedet. Be om tilbudet skriftlig og om en rimelig frist. En arbeidsgiver som vil ha svar innen noen timer, gir deg i seg selv grunn til å være varsom.
Er du medlem i en fagforening, kan du be om hjelp til å gå gjennom avtalen. Mange arbeidsgivere dekker også rimelige utgifter til juridisk bistand for å se på tilbudet. Det kan du be om å få med i avtalen.
Kort oppsummert
- En sluttavtale er frivillig, og du gir normalt fra deg retten til å angripe avslutningen.
- Vurder tilbudet om sluttavtale ved å trekke fra lønnen du uansett ville fått i oppsigelsestiden.
- Jo svakere grunnlag arbeidsgiveren har for oppsigelse, jo mer er det du gir fra deg verdt.
- Sjekk sluttdato, fritak, dagpenger, skatt, fortrinnsrett og klausuler, ikke bare beløpet.
- Be om tilbudet skriftlig og ta deg tid før du signerer.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.