«Ingen ytterligere krav» i sluttavtalen – det du gir fra deg

Ella oppdaget overtiden først etter at hun hadde signert

Ella jobbet som controller i et mellomstort selskap og fikk en sluttavtale etter en omorganisering, med en standardformulering om at «partene erklærer med dette at det ikke foreligger noen ytterligere krav mellom dem». Hun signerte uten å tenke over at hun i de siste seks månedene hadde jobbet betydelig overtid i forbindelse med en systemomlegging, overtid hun aldri hadde fått utbetalt eller avspasert. Da hun senere spurte om etteroppgjør, viste HR til nettopp denne setningen i avtalen.

Hva en generell fraskrivelse faktisk omfatter

En klausul om «ingen ytterligere krav» er i utgangspunktet ment å dekke akkurat det den sier: at ingen av partene kan komme tilbake senere med nye krav knyttet til arbeidsforholdet. Det gjelder i praksis krav på ubetalt overtid, opptjent men ikke utbetalt bonus, feriepenger som ikke er korrekt beregnet, og andre økonomiske mellomværender som ikke er nevnt spesifikt andre steder i avtalen. Er du ikke bevisst på hva du faktisk har utestående før du signerer, forsvinner disse kravene sammen med signaturen, uavhengig av om du visste om dem.

For Ella var problemet ikke at klausulen var uvanlig, den slags formulering står i de aller fleste sluttavtaler. Problemet var at ingen, verken hun selv eller HR, hadde tenkt gjennom hva den konkret betydde for en ansatt som nettopp hadde gått gjennom en periode med mye overtid. En generell klausul blir farlig først når den signeres av noen som ikke har gjort denne øvelsen på forhånd.

Sjekklisten før du signerer: overtid, bonus og feriepenger

Ella burde, før hun signerte, gått gjennom timeregistreringen sin for de siste månedene og regnet ut hva overtiden faktisk var verdt, jf. arbeidsmiljøloven § 10-6 om at overtid skal godtgjøres med minst 40 prosent tillegg. Det samme gjelder opptjent bonus som ennå ikke er utbetalt, og feriepenger av både ordinær lønn og av selve sluttvederlaget, beregnet etter den lovbestemte satsen på minst 10,2 prosent, jf. ferieloven § 10. Alt dette bør enten gjøres opp før avtalen signeres, eller listes eksplisitt i avtaleteksten som krav som består ved siden av den generelle fraskrivelsen. En feriepengekalkulator er et raskt sted å regne ut differansen.

To krav som bør holdes helt utenfor: yrkesskade og pensjon

Noen krav er av en annen karakter enn vanlige lønnskrav, og bør som hovedregel ikke omfattes av en generell fraskrivelse i det hele tatt. Har du vært utsatt for en skade i jobbsammenheng som kan gi rett til erstatning under yrkesskadeforsikringen, bør denne retten holdes utenfor sluttavtalen. Slike krav kan komme til syne lenge etter at arbeidsforholdet er avsluttet, og bør ikke kunne avskjæres av en formulering du signerte uten å tenke på nettopp dette. Det samme gjelder opptjent pensjon: den er din uansett hvordan sluttavtalen er formulert, og bør ikke stå i fare for å tolkes inn i en generell fraskrivelse.

Grunnen til at disse to postene fortjener en egen behandling, er at de sjelden er synlige på signeringstidspunktet. En yrkesskade kan vise seg først flere år senere, gjerne som en belastningslidelse som utvikler seg gradvis, og opptjent pensjon er noe forvalteren av ordningen uansett skal holde regnskap med uavhengig av hva som står i en sluttavtale mellom deg og arbeidsgiveren. Nettopp fordi disse kravene lever sitt eget liv utenfor selve avtalen, bør Ella be om at de nevnes eksplisitt som unntatt, i stedet for å stole på at de «selvsagt» ikke er ment omfattet.

Slik forhandler du fram en tryggere formulering

I stedet for å akseptere en helt generell fraskrivelse, bør Ella be om at avtalen konkret lister opp hva fraskrivelsen faktisk omfatter, og at overtid, bonus og feriepenger enten er gjort opp eller uttrykkelig unntatt. En formulering som «partene bekrefter at alle krav knyttet til lønn, overtid, bonus og feriepenger som forfalt før [dato] er gjort opp» er langt tryggere enn en åpen setning om at «ingen ytterligere krav foreligger» uten at noen har regnet gjennom hva som faktisk står ubetalt.

Da Ella tok kontakt med HR igjen, la hun fram timeregistreringen sin og et konkret kronebeløp for overtiden. Hun ba ikke om å fjerne fraskrivelsen, bare om at overtidsbeløpet ble lagt til som en egen post i avtalen, betalt ut sammen med resten av sluttoppgjøret. HR aksepterte dette uten diskusjon, rett og slett fordi ingen tidligere hadde satt fingeren på at posten manglet. Erfaringen hennes er typisk: det er sjelden et problem å få en generell fraskrivelse justert, så lenge du kommer med et konkret, dokumentert krav i stedet for en generell innvending om at «det føles feil».

Kort oppsummert

• En generell fraskrivelse om «ingen ytterligere krav» i en sluttavtale omfatter normalt ubetalt overtid, bonus og feriepenger som ikke er nevnt spesifikt.
• Overtid skal etter arbeidsmiljøloven § 10-6 godtgjøres med minst 40 prosent tillegg, og bør regnes ut før du signerer noe.
• Yrkesskadekrav og opptjent pensjon bør som hovedregel holdes helt utenfor en generell fraskrivelse i sluttavtalen.
• Be om at avtalen konkret lister opp hva fraskrivelsen omfatter, i stedet for å akseptere en åpen formulering uten oversikt.