Sluttavtale og dagpenger: hvordan du unngår lang ventetid hos NAV

Rukhsana signerte fort – og oppdaget problemet først hos NAV

Rukhsana jobbet fire år i en klesbutikk da omsetningen falt og arbeidsgiveren tilbød en sluttavtale mot at hun sa opp «etter eget ønske» for å slippe en formell oppsigelsesprosess. Hun signerte samme dag, glad for å slippe en lang prosess. Da hun søkte dagpenger tre uker senere, fikk hun beskjed om at NAV vurderte forlenget ventetid fordi avtalen så ut som en oppsigelse på eget initiativ uten dokumentert grunn. Rukhsana hadde ingen inntekt de neste månedene hun ikke hadde regnet med.

Hvorfor ordlyden i avtalen er det NAV faktisk leser

NAV skiller mellom å slutte fordi arbeidsgiver har tatt initiativet, og å slutte fordi arbeidstakeren selv har valgt det uten god grunn. Sier arbeidstaker opp selv, eller medvirker til at arbeidsforholdet opphører uten dokumentert rimelig grunn, kan NAV ilegge en forlenget ventetid på 18 uker før dagpenger innvilges. En sluttavtale skrevet som om arbeidstaker har «bedt om» å få slutte, selv om realiteten er at bedriften ønsket kutt, kan derfor utløse akkurat den ventetiden Rukhsana opplevde. Det er formuleringen NAV ser på, ikke hva som faktisk skjedde i møtet, og muligheten for at du mister dagpenger ved en sluttpakke handler nettopp om denne typen formulering.

Regelen er ikke ment å ramme arbeidstakere som reelt sett mister jobben fordi bedriften trenger å kutte kostnader. Den er ment å hindre at noen sier opp uten grunn og deretter går rett på dagpenger, som om ledigheten var noe som skjedde med dem, ikke noe de selv valgte. Problemet for Rukhsana var ikke at hun manglet en reell, dokumenterbar grunn, det var at avtalen ikke fikk fram at grunnen faktisk lå hos arbeidsgiveren.

Slik bør en sluttavtale formuleres for å unngå ventetiden

En sluttavtale bør tydelig vise at initiativet kom fra arbeidsgiver, og gjerne nevne den konkrete, dokumenterbare grunnen: nedbemanning, omorganisering eller andre forhold på virksomhetens side. Unngå formuleringer som «arbeidstaker sier opp sin stilling» dersom det ikke er sant, og be i stedet om ordlyd som «partene er enige om at arbeidsforholdet opphører som følge av virksomhetens forhold» eller lignende. Har oppsigelsen en dokumentert rimelig grunn på arbeidstakers side, for eksempel helse eller forhold som trakassering, bør også dette framgå eksplisitt, siden det i seg selv kan frita fra den forlengede ventetiden.

Rukhsana bør, om avtalen ennå ikke er signert, be om at butikksjefen bekrefter skriftlig, gjerne i en e-post før selve avtalen underskrives, at bakgrunnen er fallende omsetning og at det er butikken som har tatt initiativet til å avslutte arbeidsforholdet. En slik e-post er ikke like formell som selve sluttavtalen, men den bygger opp en dokumentasjon NAV kan legge vekt på dersom ordlyden i avtalen selv skulle vise seg å være for upresis.

Etterlønn som «løper» kan telle som fortsatt arbeidsforhold

En annen fallgruve er å avtale at lønnen «løper videre» i flere måneder etter den formelle sluttdatoen, uten at det er tydelig at dette er et engangsvederlag utbetalt over tid, ikke et pågående arbeidsforhold. NAV kan i noen tilfeller vurdere en slik konstruksjon som at arbeidsforholdet i realiteten fortsetter så lenge «lønnen» løper, noe som utsetter når dagpengeretten i det hele tatt kan starte. Er sluttvederlaget ment som et engangsbeløp utbetalt i rater, bør sluttavtalen si nettopp det, et sluttvederlag, ikke lønn, og angi en klar sluttdato for selve arbeidsforholdet.

Denne distinksjonen er lettere å få riktig enn den høres ut som. Spørsmålet er om Rukhsana fortsatt har plikter overfor arbeidsgiveren i perioden, som å stå til rådighet for arbeid, eller om hun er fullstendig fristilt og bare mottar et avtalt beløp i rater av praktiske, ikke arbeidsrettslige, grunner. Er hun fristilt fra første dag, bør avtalen si det rett ut, slik at det ikke er tvil om når det egentlige arbeidsforholdet opphørte.

Hva Rukhsana burde gjort før hun signerte

Før hun signerte burde Rukhsana bedt om at avtalen tydelig anga at bedriften tok initiativet på grunn av nedbemanning, og latt noen se på ordlyden før signering. Har man som Rukhsana allerede signert en uheldig formulert avtale, kan det være verdt å be arbeidsgiver om et tilleggsbrev som presiserer at oppsigelsen skyldtes virksomhetens forhold. NAV kan i noen tilfeller legge vekt på slik etterfølgende dokumentasjon, selv om det er langt bedre å få det riktig fra start, akkurat som det er verdt å unngå å signere en sluttavtale i for stort hastverk generelt.

Kort oppsummert

• Sier du opp «etter eget ønske» uten dokumentert grunn, kan NAV ilegge 18 ukers forlenget ventetid, det som ofte kalles karens, før dagpenger utbetales.
• En sluttavtale bør tydelig vise at initiativet til at arbeidsforholdet opphører kom fra arbeidsgiver, ikke fra deg.
• Unngå formuleringer som gir inntrykk av at lønnen «løper videre», siden det kan tolkes som at arbeidsforholdet i realiteten fortsetter.
• Dokumentert rimelig grunn, som helse eller forhold arbeidsgiver er ansvarlig for, kan frita deg fra den forlengede ventetiden.