Slik krever du tilbake gebyrer utleier ikke hadde lov til å ta
Du krever tilbake ulovlige gebyrer ved å dokumentere hva du har betalt, sende utleier et skriftlig krav med beløp og begrunnelse, og la saken gå til Husleietvistutvalget hvis utleier sier nei. Husleieloven § 3-7 forbyr at leier av bolig må betale andre eller større pengebeløp enn leie, bidrag til strøm og brensel, vann og avløp, depositum og garanti. Ulovlig leie kan kreves tilbake med renter fra den dagen du betalte.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvilke gebyrer som er ulovlige
Utgangspunktet står i husleieloven § 3-7: Det kan ikke avtales at leier av bolig skal betale andre eller større pengebeløp enn leie etter § 3-1, særskilt bidrag til strøm, brensel og vann og avløp etter § 3-4, depositum etter § 3-5 og garanti etter § 3-6. En avtale om mer er ikke bindende for deg.
Det betyr at gebyrer som ikke har støtte i disse paragrafene, ikke kan kreves. Typiske eksempler er gebyr for å opprette leieavtalen og for utlevering av nøkler. Det spiller ingen rolle at gebyret står i kontrakten og at du har signert på den.
Gebyr for forsinket betaling følger andre regler enn dem som er omtalt her. Denne guiden gjelder tilleggsbeløp som ikke er knyttet til noen forsinkelse fra din side.
Samle dokumentasjonen før du krever noe
Du må kunne vise hva du har betalt, når, og til hvem. Samle:
- leieavtalen, med den delen som beskriver gebyret
- kontoutskrifter eller kvitteringer for hver betaling
- meldinger, e-poster eller fakturaer der utleier ber om beløpet
- eventuelt oversikt over hvilke deler av betalingen som er lovlig leie
Regn ut totalbeløpet og noter datoen for hver betaling, for kravet forrentes fra betalingsdagen. Bevisreglene i Husleietvistutvalget er omtalt i spørsmålet om bevis i HTU.
Skriv kravet til utleier
Kravet bør være skriftlig, så du kan vise det senere. Ta med disse opplysningene: hvilket gebyr det gjelder, hvor mye du har betalt og når, og at du viser til § 3-7. Be om tilbakebetaling av beløpet med renter, og sett en rimelig frist, for eksempel 14 dager. Fristen er din egen, og loven angir ingen fast frist for dette kravet.
Retten til tilbakebetaling bygger på husleieloven § 4-4. Den som har betalt høyere leie enn lovlig, kan kreve tilbake forskjellen, med mindre vedkommende i vesentlig grad må anses medansvarlig for overtredelsen. Kravet forrentes fra den dagen beløpet ble betalt. Et ulovlig gebyr er et beløp du har betalt utover det loven tillater, og det er naturlig å kreve det tilbake etter samme tankegang.
Utleier kan hevde at du var medansvarlig fordi du kjente til gebyret før du skrev under. Hovedregelen i loven er at avtalen om ulovlige tillegg ikke binder deg, og at tilbakebetalingskravet består med mindre medansvaret er vesentlig. Skriv derfor ikke at du «godtok» gebyret.
Ikke trekk beløpet fra husleien
Det er fristende å trekke gebyret fra neste leie. Det kan gå galt, siden utleier da kan hevde at du har misligholdt betalingsplikten. Vesentlig mislighold av plikten til å betale leie gir utleier grunnlag for å heve avtalen.
Hvis du likevel vil motregne, finnes en trygg vei i husleieloven § 3-8. Utleier kan ikke si opp eller heve avtalen på grunn av manglende betaling hvis du deponerer den omtvistede delen av leien. Du må gi utleier melding om begrunnelsen og fjorten dagers frist til å medvirke til deponeringen. Beløpet settes på en konto som bare du og utleier kan disponere i fellesskap.
Stian og to gebyrer fra Selma
Stian flyttet inn i en toroms hos Selma. Før innflytting betalte han 2 500 kroner i «administrasjonsgebyr» og 1 200 kroner i «nøkkelgebyr», til sammen 3 700 kroner. Begge står i kontrakten.
Etter å ha lest § 3-7 samler Stian kontoutskrifter og kontrakten og skriver til Selma. Han krever 3 700 kroner tilbake med renter fra de to betalingsdatoene. Selma svarer at gebyrene står i avtalen og at han har godtatt dem.
Stian sender saken til Husleietvistutvalget. Tvister om leie av bolig behandles der etter husleieloven § 12-5, og de må behandles der før de kan bringes inn for tingretten. Han legger ved kontrakt, kontoutskrifter og kravbrevet. Får han medhold, må Selma betale tilbake de 3 700 kronene og renter.
Hvis utleier ikke svarer
Svarer ikke utleier, eller sier nei, kan du bringe saken inn for Husleietvistutvalget. Du melder saken der med kravet, dokumentasjonen og en kort beskrivelse. Dersom du har lav inntekt, kan du se på om du har rett til fri rettshjelp, som er omtalt i spørsmålet om fri rettshjelp i husleiesaker.
Hold kontakten med utleier skriftlig underveis, og ikke betal flere gebyrer «for å slippe styr».
Hvilke renter du kan kreve
Tilbakebetalingskravet forrentes etter forsinkelsesrenteloven § 3 fra den dagen beløpet ble betalt, slik det står i husleieloven § 4-4. Satsen fastsettes av myndighetene og endres over tid, så regn ut renten for hver periode eller be om at utleier betaler renter etter den gjeldende satsen. Har kravet gått til Husleietvistutvalget, kan du ta renten med i kravet.
Kort oppsummert
- Husleieloven § 3-7 forbyr at leier av bolig må betale andre eller større beløp enn leie, bidrag til strøm og brensel, vann og avløp, depositum og garanti.
- Når du skal kreve tilbake gebyrer utleier ikke hadde lov til å ta, starter du med dokumentasjon av hva du har betalt og når.
- Send et skriftlig krav med beløp, begrunnelse og krav om renter fra betalingsdagen.
- Trekk ikke beløpet fra husleien. Vil du holde igjen en omstridt del, bruk deponering etter § 3-8.
- Sier utleier nei, kan saken avgjøres av Husleietvistutvalget.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.