Slik forbereder du et oppbud når bedriften ikke kan betale
Når du skal forberede oppbud for bedriften, begjærer du selv konkurs skriftlig hos tingretten. Til begjæringen skal du legge ved en oversikt over eiendeler og gjeld med kreditorenes navn og adresser, opplysninger om pant og andre sikkerheter, og en redegjørelse for hvordan regnskapet føres og dokumenteres. Begjærer du konkurs selv, slipper du å betale inn forskudd til retten. Samler du regnskap og dokumenter på forhånd, får bostyreren et mye bedre utgangspunkt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva oppbud er
Oppbud betyr at skyldneren selv ber tingretten om å åpne konkurs. Vilkåret er at bedriften er insolvent, altså at den ikke kan betale gjelden etter hvert som den forfaller, med mindre betalingsudyktigheten antas å være forbigående. Er eiendeler og inntekter samlet nok til å gi full dekning, er det likevel ikke insolvens, selv om oppgjøret blir forsinket fordi eiendeler må selges (konkursloven § 61).
Når skyldneren selv erkjenner at bedriften er insolvent, eller har stanset betalingene, antar loven i alminnelighet at insolvens foreligger (§ 62). Er bedriften insolvent, skal boet tas under konkursbehandling når skyldneren eller en fordringshaver begjærer det (§ 60).
Dette må følge med begjæringen
Begjæringen skal være skriftlig og angi hva den bygger på. Som vedlegg skal du gi retten (§ 66):
- en oppgave over eiendeler og gjeld, med navn og adresser til fordringshaverne, hva de har til gode og hvilke sikkerheter som hefter for gjelden,
- tidspunktet for når gjelden og en eventuell panterett ble stiftet, der en fordringshaver har pant eller tilsvarende sikkerhet,
- en redegjørelse for hvordan registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er innrettet.
Oppgaven trenger ikke være perfekt, men den skal være ærlig og så fullstendig du kan få den. Uriktige eller utelatte opplysninger kan få konsekvenser for deg senere.
Regnskap og dokumenter du bør samle
Etter åpningen skal du hjelpe bostyreren med korrespondanse, regnskapsbilag og andre dokumenter (§ 101). Det er klokt å gjøre klar dette på forhånd:
- årsregnskap, hovedbok og bilag, med ajourførte kundereskontro og leverandørreskontro
- bankutskrifter og tilgang til nettbank for alle konti
- siste mva-oppgaver og oversikt over skyldig forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift
- lønnslister med oppsigelsestider og opptjent ferie
- avtaler som gjelder virksomheten, for eksempel leasing, leie, kundekontrakter og forsikringer
- panteavtaler, kausjoner og lånedokumenter
- passord og nøkler til systemer og lokaler
Hva som skal oppbevares som regnskapsmateriale, står i bokføringsloven § 13. Det omfatter blant annet årsregnskap, bokførte opplysninger, avtaler som gjelder virksomheten og korrespondanse som gir vesentlig tilleggsinformasjon.
Hvem tar beslutningen
Er du eneeier av et enkeltpersonforetak, er det du som begjærer oppbud. I et aksjeselskap er det vanligvis styret som beslutter det, og styret bør gjøre det i et møte med protokoll.
Aksjeloven § 3-5 pålegger styret å behandle saken straks når egenkapitalen er lavere enn forsvarlig, og å foreslå selskapet oppløst hvis det ikke finnes tiltak som holder.
Straffeloven § 407 rammer dessuten en insolvent skyldner som forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater å begjære konkurs, når unnlatelsen fører til at disposisjoner ikke kan omstøtes og dekningsutsiktene forringes betydelig, eller når næringsvirksomheten klart går med tap og skyldneren må innse at oppgjør ikke er mulig innen rimelig tid. Straffen er bot eller fengsel inntil to år. Er du i forståelse med fordringshavere som representerer en vesentlig del av gjelden, er unnlatelsen straffri (straffeloven § 407).
Oppbud i et enkeltpersonforetak
Driver du enkeltpersonforetak, er du selv skyldneren. Oppbud blir da en personlig konkurs som omfatter det du eier, ikke bare virksomhetens eiendeler. Kreditorene kan ta dekning i formuesgodene som tilhører deg på beslagstiden (dekningsloven § 2-2). Oppgaven til retten må derfor ta med privat eiendom som bil, bolig og sparepenger, og ikke bare det som hører til virksomheten. Hvordan det ser ut for deg som privatperson, er forklart i konkurs i enkeltpersonforetak.
Amina og Amina Catering AS
Amina Hassan er styreleder og daglig leder i Amina Catering AS. Selskapet har ikke betalt leverandører siden august. Hun går sammen med regnskapsføreren Ivar Solberg gjennom tallene en torsdag i november.
Eiendelene er en bil på 180 000 kr, kjøkkenutstyr på 150 000 kr og kundefordringer på 90 000 kr, til sammen 420 000 kr. Gjelden er 640 000 kr til leverandører, 700 000 kr til banken med pant i utstyret, 310 000 kr i skatt og avgifter og 250 000 kr i lønn og feriepenger, til sammen 1 900 000 kr. Selskapet er klart insolvent.
Amina kaller inn til styremøte, og styret vedtar å begjære konkurs. Ivar lager kreditorlisten med adresser, beløp og sikkerheter, og Amina skriver en kort begrunnelse. Hun legger ved en redegjørelse for hvordan regnskapet føres. Begjæringen sendes til tingretten, og selskapet betaler ikke forskudd for bokostnadene fordi skyldneren selv begjærer konkursen.
Slik går du fram til konkursen er åpnet
Retten åpner konkurs ved kjennelse. Er begjæringen fremsatt, kan retten ved behov forby deg å forføye over eiendeler, hvis det er sannsynlig at du ellers ville skade fordringshaverne (§ 75). Fram til konkursen er åpnet bør du derfor ikke selge eiendeler eller betale enkelte kreditorer foran andre. Slike betalinger kan kreves tilbake, som forklart i omstøtelse av betaling før konkurs. Hele forløpet etter begjæringen er beskrevet i å begjære oppbud selv.
Kort oppsummert
- Oppbud er at bedriften selv begjærer konkurs skriftlig hos tingretten, og det forutsetter at den er insolvent.
- Begjæringen skal ha med oversikt over eiendeler og gjeld, sikkerheter og en redegjørelse for regnskapet.
- Å forberede oppbud for bedriften betyr også å samle bilag, avtaler, lønnslister og passord.
- Begjærer skyldneren selv konkurs, kreves det ikke forskudd for bokostnadene.
- Styret har handleplikt ved tap av egenkapital, og unnlatelse kan i grove tilfeller være straffbar.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.