Konkurs i enkeltpersonforetak – hva skjer med meg som privatperson?

Konkurs i et enkeltpersonforetak er din konkurs, det finnes ikke et selskap å skille deg fra

Tordis har drevet nettbutikken i tre år, med god vekst de to første og et tøft siste år etter at en stor leverandør hevet prisene og en konkurrent tok flere av kundene hennes. Leverandørgjelden har vokst til et nivå hun ikke lenger klarer å betjene ved siden av de vanlige driftskostnadene.

I et aksjeselskap ville konkursen rammet selskapet, med eierens ansvar begrenset til det som er skutt inn, se forskjellen på avvikling og konkurs for hvordan de to prosessene skiller seg fra hverandre. I et enkeltpersonforetak finnes det ikke noe slikt skille. Går virksomheten konkurs, er det Tordis selv som er konkursdebitor, og boet omfatter i utgangspunktet alt hun eier, langt utover det som kan knyttes til nettbutikken.

Insolvens er det avgjørende, ikke hvor mye du skylder i kroner og øre

Terskelen for konkurs er ikke et bestemt gjeldsbeløp, det er insolvens: at Tordis ikke klarer å oppfylle forpliktelsene sine etter hvert som de forfaller, og at dette ikke dreier seg om en forbigående likviditetsknipe. Har hun for eksempel penger på vei inn fra kunder om noen uker som dekker det meste, er hun ikke nødvendigvis insolvent selv om kontoen er tom akkurat nå. Er derimot gapet mellom det hun skylder og det hun kan hente inn, strukturelt for stort, er situasjonen en annen. Da hjelper det lite å vente og håpe på en enkeltstor ordre som redder alt, siden gjelden i mellomtiden bare fortsetter å vokse med renter og gebyrer på toppen av det opprinnelige kravet.

Å begjære oppbud selv er ofte det mest ryddige

Tordis kan selv begjære sin egen konkurs, det som kalles å begjære oppbud, i stedet for å vente på at en kreditor gjør det for henne. For mange er dette den ryddigste veien, fordi det stopper videre gjeldsopptak og gir en boopgjøring i ordnede former, i stedet for at situasjonen dras ut og gjelden fortsetter å vokse mens hun venter og håper. Det gir henne også en viss kontroll over tidspunktet, framfor å bli overrasket av at en kreditor selv begjærer henne konkurs på et tidspunkt hun ikke har forberedt seg på.

Gjelden forsvinner ikke med boet, den følger deg videre

Dette er det punktet flest misforstår. En konkurs i enkeltpersonforetaket sletter ikke gjelden. Boet realiserer det Tordis eier utover det som er nødvendig til et forsvarlig livsopphold, og fordeler verdiene mellom kreditorene. Det som ikke dekkes, altså restgjelden, følger henne videre som privatperson etter at boet er avsluttet, på nøyaktig samme måte som det gjør for enkeltpersonforetak som ikke går konkurs, bare uten de eiendelene boet allerede har solgt.

Konkurskarantene og veien tilbake via gjeldsordning

To ting kommer i tillegg. Konkurskarantene kan ilegges den som har utøvd den faktiske ledelsen av virksomheten før konkursen, i inntil to år, og rammer altså ikke bare styremedlemmer i aksjeselskaper, men også en innehaver som Tordis dersom vilkårene er oppfylt. Formålet er å hindre gjentatt useriøs drift, ikke å straffe henne for at det gikk galt denne gangen. Vurderingen er individuell, og en enkeltstående konkurs som skyldes markedssvikt utenfor Tordis sin kontroll, stiller seg annerledes enn gjentatte konkurser med samme mønster av ubetalt gjeld. Bostyreren som forvalter konkursboet, vil normalt vurdere dette som en del av sitt arbeid, og rapportere videre til retten dersom det er grunnlag for karantene. Tordis selv har full anledning til å legge fram sin versjon av hvorfor det gikk som det gikk, og en åpen og samarbeidsvillig holdning overfor bostyreren teller normalt til hennes fordel i den vurderingen.

Veien videre for restgjelden går som regel via en søknad om gjeldsordning, en ordning som lar Tordis betale ned det hun kan over en avgrenset periode mot at resten av gjelden slettes til slutt. Det er en egen prosess, atskilt fra selve konkursen, og den er verdt å sette seg inn i så snart boet er i gang, ikke først når restgjelden begynner å kreve innbetaling for alvor.

For Tordis konkret betyr dette at hun kan søke gjeldsordning parallelt med at konkursboet fortsatt jobber med å realisere det som er igjen av nettbutikkens varelager og utstyr. De to prosessene løper ikke nødvendigvis etter hverandre, men griper inn i hverandre, og det er en av grunnene til at det er verdt å få oversikt over begge deler samtidig, framfor å ta dem én om gangen.

Kort oppsummert

• Konkurs i et enkeltpersonforetak er innehaverens personlige konkurs, siden foretaket ikke er et eget rettssubjekt.
• Det som utløser konkurs er insolvens, ikke et bestemt gjeldsbeløp.
• Å begjære oppbud selv gir ofte en ryddigere prosess enn å vente på at en kreditor gjør det.
• Gjelden som ikke dekkes av boet, følger deg videre etter at konkursen er avsluttet.
• Konkurskarantene kan ilegges i inntil to år, og veien videre for restgjelden går som regel via gjeldsordning.