§ 407. Unnlatelse av å begjære gjeldsforhandling eller konkurs
- En insolvent skyldner kan straffes med bot eller fengsel i inntil to år for å la være å begjære gjeldsforhandling eller konkurs.
- Unnlatelsen må gi kreditorene betydelig dårligere dekning eller la driften gå klart med tap.
- Unnlatelsen er straffri hvis skyldneren handlet i forståelse med kreditorer som representerer en vesentlig del av kravene, etter både beløp og antall.
- Paragrafen er del av en serie regler om skyldneres opptreden, fra § 402 til § 410.
§ 407. Unnlatelse av å begjære gjeldsforhandling eller oppbud
- unnlatelsen medfører at en disposisjon eller et utlegg ikke kan omstøtes, og dette forringer fordringshavernes dekningsutsikt betydelig, eller
- skyldnerens næringsvirksomhet klart går med tap, og skyldneren må innse at han ikke vil kunne gi fordringshaverne oppgjør innen rimelig tid.
Denne paragrafen gjelder en skyldner som ikke kan betale gjelden sin (er insolvent), men som likevel lar være å be om gjeldsforhandling eller konkurs. Straff forutsetter at skyldneren handlet med vilje eller grovt uaktsomt (alvorlig uforsiktig). Utsettelsen må også ha hatt skadelige følger. Det gjelder to typer situasjoner. I den første betyr ventetiden at en disposisjon eller et utlegg ikke lenger kan omstøtes (oppheves), og kreditorene får dermed betydelig dårligere utsikt til å få dekning. I den andre går skyldnerens næringsvirksomhet klart med tap. I begge tilfeller må skyldneren forstå at han ikke rekker å gjøre opp for seg innen rimelig tid. Straffen er bot eller fengsel i inntil to år.
Andre ledd åpner for straffrihet. Har skyldneren handlet i forståelse med kreditorer som til sammen står for en stor del av kravene, både målt i kroner og i antall, blir unnlatelsen ikke straffet.
Eksempel: En skyldner ser at han ikke kommer til å klare å betale kreditorene, men fortsetter driften uten å søke om konkurs. Driften går klart med tap. Da kan vilkårene være oppfylt. Hadde skyldneren i stedet kommet til enighet med kreditorene som har mesteparten av kravene, ville unnlatelsen vært straffri.
Paragrafen hører til en serie regler om skyldneres opptreden overfor kreditorene. § 402 gjelder å gi én kreditor oppgjør eller sikkerhet når skyldneren er insolvent eller nær ved det. § 403 gjelder handlinger under tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring. § 404 rammer uforsvarlige handlinger som fører til insolvens. Tyngre er § 405 om grov formuesforringelse, med strafferamme på inntil seks år, mens § 406 har straff for grovt uaktsom formuesforringelse. § 408 gjelder skyldneren etter at konkurs eller gjeldsforhandling er i gang, og § 409 har en grov variant av samme forhold. Til sist rekker § 410 ut til personer som handler til fordel for eller på vegne av skyldneren for handlinger i §§ 401 til 409.