Konkurs i eget selskap: hva som skjer, steg for steg
Konkurs eget selskap er noe Torolf trodde bare skjedde andre – helt til budfirmaet han hadde bygget i tolv år, en tirsdag i mars ikke lenger klarte å betale lønn til de fire ansatte. Fra det punktet følger prosessen et fast mønster: selskapet blir insolvent, noen begjærer konkurs (enten styret selv eller en kreditor), tingretten åpner bo, og en bostyrer overtar kontrollen over eiendeler, avtaler og videre skjebne for virksomheten. Underveis er det klare frister å forholde seg til, og noen av konsekvensene, som kausjonsansvar eller konkurskarantene, kan følge deg personlig lenge etter at selskapet er slettet.
Insolvens er punktet der loven tar over styringen
Insolvens, slik konkursloven § 61 definerer det, betyr at selskapet over tid ikke lenger klarer å dekke regningene sine når de skal betales, og at dette ikke bare er en forbigående flaskehals. Det avgjørende er om svikten varer ved, ikke om ett enkelt kvartal var dårlig. Loven har egne presumsjonsregler i §§ 62–63 som gjør det lettere å bevise insolvens i typiske situasjoner, blant annet når en utleggsforretning hos deg har vært resultatløs, eller når du ikke har etterkommet en skriftlig betalingsoppfordring innen en kort frist som er satt i den.
Det er styret som først og fremst plikter å ta stilling til dette. Så snart egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra selskapets risiko og omfang, eller under halvparten av aksjekapitalen, utløses en handleplikt etter aksjeloven §§ 3-4 og 3-5: styret skal straks behandle saken, og ofte innkalle generalforsamlingen for å foreslå tiltak. Ignoreres denne plikten, er det her styreansvar oftest oppstår i etterkant.
Torolf sitt budfirma: fra likviditetskrise til konkursåpning
Torolf så det komme flere måneder i forveien. En stor kunde gikk over til en konkurrent, drivstoffprisene steg, og bufferen han hadde bygget opp gjennom årene ble tynnere for hver lønningsdag. Da han til slutt innså at selskapet ikke ville klare neste lønnskjøring uten å ta opp mer gjeld det ikke var utsikter til å betale tilbake, tok han saken til styret. Styret, som i praksis besto av Torolf selv og én til, vedtok å begjære oppbud – selskapets egen begjæring om konkurs. Om styret venter for lenge med denne beslutningen etter at insolvensen er åpenbar, er det nettopp her plikten til å begjære oppbud faktisk inntrer, ikke bare en mulighet styret kan la ligge.
Alternativet, som Torolf unngikk, er at en kreditor begjærer konkurs mot deg. Da får du innkalling til et rettsmøte der retten tar stilling til om selskapet faktisk er insolvent, og du har begrenset tid på deg til enten å betale, bestride kravet eller sannsynliggjøre at selskapet likevel er solvent.
To helt ulike startpunkter, samme sluttresultat
Om det er du selv som begjærer oppbud, eller en kreditor som begjærer konkurs mot deg, ender begge veier i det samme: tingretten åpner konkurs og oppnevner en bostyrer. Forskjellen ligger i hvor mye kontroll du har over timingen og hvor mye forberedelse du rekker. Begjærer du selv, kan du forberede regnskap, nøkler og dokumentasjon på forhånd. Blir du begjært konkurs, må du ofte forholde deg til en kort frist til rettsmøtet, og det er da det haster mest å få oversikt over egne tall.
Bostyreren overtar, og de første ukene er de mest inngripende
Fra konkursåpningen mister selskapets ledelse rådigheten over boets eiendeler. Bostyreren skal sikre verdiene, kartlegge hva som finnes av eiendeler og krav, og vurdere om driften kan fortsette midlertidig eller må stanses umiddelbart. Du plikter å gi bostyreren de opplysningene som trengs, levere fra deg nøkler, regnskap, passord og annet som hører selskapet til, og møte i skiftesamling om du blir innkalt. De ansatte varsles om at lønnsgarantiordningen kan tre inn for lønn boet ikke kan dekke selv, og leverandører og utleiere må ta stilling til om de vil kreve i boet eller på annen måte sikre sine interesser.
Det som kan ramme deg personlig
De fleste selskapskonkurser rammer «bare» selskapet, ikke eieren privat – det er nettopp poenget med et aksjeselskap. Men tre ting kan følge deg videre. For det første kausjoner du har stilt for selskapets gjeld, som banken kan gjøre gjeldende mot deg personlig uavhengig av hva som skjer i boet. For det andre erstatningsansvar som styremedlem etter aksjeloven § 17-1, som kan ramme deg dersom du opptrådte uaktsomt overfor selskapet eller kreditorene, for eksempel ved å fortsette å ta opp ny gjeld lenge etter at insolvensen burde vært åpenbar for deg. For det tredje konkurskarantene etter konkursloven § 142, som kan ilegges styremedlemmer og daglig leder ved mistanke om uskikkethet til å drive videre, normalt for inntil to år.
Konkurs eget selskap versus personlig konkurs: hvorfor skillet betyr alt
Det er lett å tenke på selskapets konkurs og egen personlig ruin som samme sak, men juridisk er dette to helt forskjellige prosesser. Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt, og hovedregelen er at det bare er selskapets formue som går inn i boet når selskapet går konkurs. Din private bolig, bankkonto og innbo står utenfor, med mindre du har stilt egne eiendeler som sikkerhet eller kausjon for selskapets gjeld. Torolf måtte likevel svare på flere spørsmål fra banken om et lite kausjonsansvar han hadde stilt for en varebil selskapet leaset, og det var akkurat den typen forpliktelse som fulgte ham videre selv etter at budfirmaet var slettet. Har du unngått å blande din egen økonomi og selskapets, og aldri stilt personlig sikkerhet, er sjansen langt større for at konkursen faktisk stanser der: hos selskapet, og ikke hos deg.
Slik går de fleste boer i praksis
De fleste små selskapsboer gir kreditorene lite igjen. Rekkefølgen er som regel den samme: bostyrer selger unna det som finnes av utstyr og andre eiendeler, dekker sine egne kostnader ved boets behandling, betaler deretter ansattes lønnskrav som har fortrinnsrett etter reglene i konkursloven og dekningsloven, og fordeler eventuelle rester forholdsmessig på de øvrige kreditorene. Strekker ikke boets midler til for en forsvarlig gjennomgang i det hele tatt, innstilles boet, og selskapet slettes uten at kreditorene får noe. For Torolf endte det med at bilene og utstyret ble solgt, de ansatte fikk det de hadde krav på gjennom lønnsgarantien, og selskapet ble slettet fra Foretaksregisteret et halvt år senere.
Kausjon, styreansvar eller karantene: da bør en advokat inn i bildet
De fleste oppbudsbegjæringer krever ikke advokat for selve innsendingen, skjemaet er laget for å kunne fylles ut av styret selv. Kostnaden ved å hente juridisk hjelp er derimot fort verdt det når noe av de tre forholdene som kan ramme deg personlig faktisk er i spill: du har stilt kausjon som banken kan gjøre gjeldende, styrets handlemåte i månedene før konkursen kan bli gransket, eller bostyrer varsler at de vurderer krav mot deg personlig. Da handler det ikke lenger om å avvikle et selskap, men om å beskytte din egen økonomi videre. Prisen for en times gjennomgang tidlig i prosessen er som regel lav sammenlignet med hva et senere krav kan koste, og for de fleste eiere er nettopp denne avveiningen, ikke selve oppbudsskjemaet, grunnen til at advokat i det hele tatt blir aktuelt.
Kort oppsummert
- Konkurs eget selskap åpnes når selskapet varig mangler evne til å gjøre opp for seg, ikke bare i en enkelt tung måned.
- Styret kan selv begjære oppbud, eller en kreditor kan begjære konkurs mot selskapet med kort frist til rettsmøte.
- Fra konkursåpningen overtar bostyrer rådigheten, og du plikter å utlevere nøkler, regnskap og opplysninger.
- Kausjoner, styreansvar etter aksjeloven § 17-1 og konkurskarantene i inntil to år kan ramme deg personlig, selv om selskapet ikke gjør det.
- Hent advokat når kausjon, styreansvar eller karantene er i bildet, ikke bare for å fylle ut selve oppbudsbegjæringen.