§ 67. Sikkerhet for kostnadene når du begjærer konkurs

Konkursloven·LOV-1984-06-08-58
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 67. Forskuddsbetaling av beløp til sikkerhet for omkostningene ved bobehandlingen

Den som begjærer konkurs åpnet etter §§ 60 til 63, skal ved innlevering av konkursbegjæringen betale inn til tingretten et beløp som tilsvarer det maksimale ansvar for kostnadene ved bobehandlingen etter § 73. Beløpet tjener som sikkerhet for dette ansvaret, og kan dessuten brukes til dekning av kostnader som påløper før realisering av boets eiendeler, dersom det blant skyldnerens midler ikke finnes tilstrekkelige rede midler til dette formål.
Rettsgebyrloven § 3 tredje og sjette ledd og § 5 annet ledd gjelder tilsvarende.
Retten kan gjøre unntak fra regelen om sikkerhetsstillelse etter første ledd når konkurs begjæres åpnet av offentlig myndighet eller det ellers må antas å foreligge en vesentlig offentlig interesse i at konkurs blir åpnet.
Det skal ikke stilles sikkerhet etter første ledd når konkurs begjæres åpnet av skyldneren eller en arbeidstaker med fortrinnsberettiget fordring etter dekningsloven § 9-3 eller et dekningsberettiget krav etter lønnsgarantiloven § 1 fjerde ledd nr. 1 og nr. 2 første punktum.
Kilde: Lovdata — Konkursloven § 67
Hva betyr dette?

Paragrafen krever at den som ber om at en skyldner tas under konkurs, betaler inn et sikkerhetsbeløp til tingretten samtidig med begjæringen. Beløpet svarer til det høyeste ansvaret begjæreren kan få for kostnadene ved bobehandlingen, jf. § 73. Pengene er sikkerhet, men kan også brukes til kostnader som kommer før boets eiendeler er solgt, hvis skyldneren ikke har nok rede midler (penger som er lett tilgjengelige). Regelen gjelder for begjæring etter reglene om konkursgrunnlag, blant annet § 60 og § 63.

Ansvaret er nærmere regulert i § 73. Har boet ikke nok penger til å dekke kostnadene, hefter den som begjærte konkursen for det som mangler, når konkursen er åpnet etter § 60. Kongen kan i forskrift begrense ansvaret. Kostnader som begjæreren ikke hefter for eller ikke kan betale, dekkes av staten. Skyldneren, arbeidstakere og andre private fordringshavere som slipper å stille sikkerhet etter § 67, har heller ikke ansvar for kostnadene.

Retten kan gjøre unntak fra kravet når en offentlig myndighet begjærer konkurs, eller når det ellers er vesentlig offentlig interesse i at konkurs åpnes. Noen slipper å stille sikkerhet uansett: skyldneren selv, og en arbeidstaker med et prioritert lønnskrav (fortrinnsberettiget etter dekningsloven § 9-3) eller et krav som dekkes av lønnsgarantiloven. Etter dekningsloven § 9-3 hører lønn i skyldnerens tjeneste blant kravene som dekkes tidlig, men fortrinnsretten er begrenset til lønn for seks måneder. Etter lønnsgarantiloven § 1 innestår staten for lønnskrav som ikke kan dekkes fordi arbeidsgiveren er slått konkurs, og garantien er begrenset til to ganger folketrygdens grunnbeløp.

Andre ledd viser til rettsgebyrloven § 3. Er det ikke betalt nok forskudd, setter retten en kort frist. Betales det ikke i tide, skal skrittet som hovedregel avvises. Sammenhengen ellers: konkurs kan åpnes når skyldneren er insolvent (ute av stand til å betale) og skyldneren eller en fordringshaver begjærer det (§ 60). Insolvens antas i alminnelighet når en fordringshaver har krevd klar og forfalt gjeld og deretter forkynt en betalingsoppfordring (§ 63). Begjæringen må være skriftlig (§ 66), kan tilbakekalles før kjennelse er avsagt (§ 68), og kan avgjøres selv om en tidligere begjæring ikke er avgjort (§ 69). Retten påtegner dagen begjæringen kom inn (§ 70) og kan utsette behandlingen i noen tilfeller (§ 71). Skyldnerens pliktforsømmelse under en tvangsakkord kan også føre til konkurs (§ 65).

Relaterte paragrafer
Alle §§ i konkursloven →
Gratis vurdering av din sak