Betalte en leverandør rett før konkursen – kan boet omstøte det?

Målfrid sitt møbelsnekkeri: betalingen som kom rett før slutten

Møbelsnekkeriet til Målfrid skyldte penger til flere leverandører da likviditeten begynte å ryke. Én leverandør, en gammel bekjent som hadde levert lim og beslag i årevis, ble betalt i sin helhet to uker før konkursen, mens de andre leverandørene ikke fikk noe. Bostyreren mente betalingen var ekstraordinær nettopp fordi den skjedde rett før konkursen og fordi de andre kreditorene samtidig sto helt uten dekning, og varslet at den kunne bli krevd tilbakebetalt til boet.

Målfrid hadde ikke tenkt på transaksjonen som noe spesielt da hun gjorde den. Leverandøren hadde purret, hun hadde litt penger på konto den uken, og hun betalte for å holde det gode forholdet ved like siden hun regnet med å trenge lim og beslag igjen senere. Det er nettopp denne typen fullt forståelige, menneskelige valg som likevel kan rammes, fordi loven ser på virkningen for de andre kreditorene, ikke på hvor gode grunner du selv hadde.

Tremånedersregelen og hva «ekstraordinær» betyr

Perioden på tre måneder før fristdagen, altså tidspunktet konkursbegjæringen kom inn til retten, er den vanlige rammen for hvilke betalinger boet kan gå etter. Innenfor denne perioden ser bostyrer etter betalinger som skiller seg fra det normale mønsteret: betalt før forfall, betalt med andre midler enn det som var vanlig, eller betalt til en kreditor som fikk mer enn sin rettmessige andel sammenlignet med andre i samme situasjon. Det avgjørende er ikke beløpet alene, men om betalingen brøt med hvordan selskapet ellers gjorde opp for seg.

Ordinær betaling er unntaket som redder de fleste

De fleste betalinger et selskap gjør i månedene før en konkurs, er helt ordinære: fakturaer betalt til vanlig forfallstid, med vanlige betalingsmidler, som en del av den løpende driften. Slike betalinger omstøtes ikke, selv om selskapet i ettertid viser seg å ha vært insolvent på betalingstidspunktet. Loven er ikke ute etter å straffe normal drift, den er ute etter betalinger som reelt sett ga én kreditor et fortrinn de andre ikke fikk.

Hadde Målfrid i stedet betalt lim-leverandøren delvis, sammen med de andre leverandørene, i tråd med hvordan hun normalt fordelte de pengene hun hadde til rådighet den måneden, ville bildet trolig sett annerledes ut. Det som gjorde nettopp denne betalingen ekstraordinær, var kombinasjonen av at den var full, at den kom rett før konkursen, og at ingen andre fikk noe i det hele tatt samme periode.

Nærstående har en lengre frist å svare for

Er kreditoren som mottok betalingen nærstående til deg eller selskapet, for eksempel familie eller et selskap du selv har eierinteresser i, gjelder en lengre periode enn de ordinære tre månedene. Bakgrunnen er at nærstående ofte har bedre innsikt i selskapets reelle situasjon enn en vanlig leverandør, og loven stiller derfor strengere krav til denne typen betalinger. Har du selv, som eier, stilt kausjon for selskapets gjeld og samtidig mottatt en betaling fra selskapet i denne perioden, bør begge forholdene vurderes hver for seg, siden de reguleres av helt forskjellige regelsett.

Den skjønnsmessige regelen uten tidsgrense

Ved siden av tremånedersregelen har dekningsloven også en mer skjønnsmessig regel som ikke er bundet til noen bestemt tidsfrist. Den rammer disposisjoner som på en urimelig måte har begunstiget en kreditor på bekostning av de andre, forutsatt at kreditoren visste eller burde ha skjønt at selskapet var insolvent og at betalingen var utilbørlig. Denne regelen brukes sjeldnere enn tremånedersregelen, men den viser at heller ikke betalinger langt tilbake i tid nødvendigvis er trygge, hvis omstendighetene var tydelige nok.

Omstøtelse betaling før konkurs: hva skjer hvis bostyrer vinner fram

Får bostyrer medhold i at betalingen skal omstøtes, må Målfrid tilbakebetale beløpet til boet, og leverandøren som mottok pengene, sitter da igjen med et vanlig, uprioritert krav i boet på lik linje med de andre. Er du usikker på om en konkret betaling du selv har mottatt eller foretatt kan rammes, er det bedre å legge fram sammenhengen og begrunnelsen for bostyrer tidlig enn å vente på at spørsmålet kommer som et krav. Har du selv krav i et bo fra tidligere uttak, gjelder mye av den samme logikken: det er mønsteret og timingen som avgjør, ikke hvor rettferdig betalingen føltes der og da.

Kort oppsummert

• Omstøtelse betaling før konkurs rammer betalinger de siste tre månedene før fristdagen som har begunstiget én kreditor utilbørlig, jf. dekningsloven § 5-5.
• Ordinære betalinger til vanlig forfallstid, med vanlige betalingsmidler, rammes som regel ikke.
• Betaling før forfall, med uvanlige midler, eller til én kreditor mens andre står tomhendt, øker risikoen for omstøtelse.
• Nærstående kreditorer må svare for en lengre periode enn de ordinære tre månedene.
• En skjønnsmessig regel uten fast tidsgrense kan ramme betalinger langt tilbake i tid hvis kreditoren visste selskapet var insolvent.