Slik begrenser du risikoen for sakskostnader i en tvist
Du begrenser risikoen ved å vurdere kravene nøkternt, varsle skriftlig og forsøke å bli enige før sak reises. Forliksråd og småkravprosess har tak på hva du kan måtte betale i sakskostnader. Skriftlige og rimelige forlikstilbud teller i kostnadsvurderingen. Sjekk også om rettshjelpsforsikringen din dekker saken før du tar ut sak.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Kostnadsrisikoen begynner før saken
Sakskostnadene er en risiko du kan påvirke. Hovedregelen er at den som taper, betaler motpartens kostnader fullt ut (tvisteloven § 20-2). Du bærer dessuten dine egne kostnader uansett utfall, hvis du taper. Det du kan gjøre, er å velge saksgang, forberede deg og bruke de reglene som setter tak på kostnadene. Denne guiden går gjennom stegene i den rekkefølgen de kommer.
Steg 1: Vurder kravet nøkternt
Skriv ned hva du krever, og hva du har som bevis for hvert krav. Bruk gjerne en enkel inndeling: krav som er godt dokumentert, krav som er mulige, og krav som er svake. Svake krav øker kostnadsrisikoen mest. Faller de bort, kan du ende med bare delvis medhold, og da får du ikke nødvendigvis alle kostnadene dekket (tvisteloven § 20-3).
Du kan velge å reise bare de kravene du har best grunnlag for. En mindre og enklere sak koster mindre og har en klarere sannsynlighet for å vinne.
Steg 2: Varsle og prøv å bli enige først
Før sak reises, skal du varsle motparten skriftlig om kravet og grunnlaget (tvisteloven § 5-2), og partene skal undersøke om tvisten kan løses i minnelighet (tvisteloven § 5-4). Dette er ikke bare formelle krav. Retten kan ta hensyn til at en part kan bebreides for at det kom til sak, når den vurderer om taperen skal fritas helt eller delvis for kostnadene (tvisteloven § 20-2 tredje ledd). Blir du selv saksøkt uten varsel og godtar kravet straks, kan du ha et argument om kostnader etter tvisteloven § 20-4.
Steg 3: Velg riktig saksgang
Små tvister har egne regler som begrenser kostnadsrisikoen.
I forliksrådet dekkes sakskostnader bare for de postene som er nevnt i tvisteloven § 6-13. Behandlingen er enkel, og de fleste pengekrav må uansett innom forliksrådet først.
I tingretten behandles saker med tvistesum under 250 000 kroner som småkravprosess (tvisteloven § 10-1). Der kan erstatning for sakskostnader bare gis for noen bestemte poster, og utgifter til rettshjelp kan dekkes med inntil 20 prosent av tvistesummen, men alltid minst 2 500 kroner og aldri mer enn 50 000 kroner, uten merverdiavgift (tvisteloven § 10-5). Det er et tak på hva du risikerer å betale motparten for rettshjelp. Unntaket er hvis du åpenbart uten grunn har anlagt sak eller tatt til gjenmæle. Da kan du bli pålagt kostnader uten taket.
Er tvistesummen 250 000 kroner eller mer, er det vanlig saksgang, med full erstatning av nødvendige kostnader. Partene kan samtykke i småkravprosess, og retten må beslutte det.
Steg 4: Gi og vurder forlikstilbud skriftlig
Et avslått rimelig forlikstilbud er et av momentene retten legger vekt på når den vurderer om taperen skal fritas for kostnadene. Det gjelder begge veier. Har du et tilbud som er bedre enn utfallet, og du sier nei, kan du risikere å gå glipp av deler av kostnadsdekningen selv om du vinner. Send tilbud skriftlig og med frist, og svar skriftlig på tilbud du får.
Retten skal også selv vurdere om saken kan løses i minnelighet, for eksempel gjennom rettsmekling (tvisteloven § 8-1). Rettsmekling kan være et alternativ til en full hovedforhandling.
Steg 5: Sjekk forsikringen og andre ordninger
Mange har rettshjelpsdekning i innboforsikring eller annen forsikring. Dekningen har egne vilkår, og det er viktig å lese dem før du tar ut sak, ikke etterpå. Se særlig på om saken er omfattet, hva som er egenandelen, og om forsikringen også dekker kostnader du blir pålagt å betale motparten. Hvordan egenandelen regnes, står i artikkelen om rettshjelpsforsikring. Fri rettshjelp er en annen mulighet, med egne vilkår, som er forklart i artikkelen om inntektsgrenser.
Steg 6: Hold kostnadene nede underveis
Kostnader du pådrar deg uten at det er rimelig i forhold til sakens betydning, får du ikke dekket selv om du vinner (tvisteloven § 20-5 første ledd). Det er derfor en fordel å:
- holde sakkyndige og bevis til det saken trenger
- avklare med din fullmektig hvor mange timer som er realistiske
- ta vare på kvitteringer og levere kostnadsoppgave i tide
Sindre og vannskaden
Sindre ville kreve 120 000 kroner av naboen etter en vannskade. Han skrev først et varsel med bevis og en frist på tre uker. Naboen svarte ikke, og Sindre sendte forliksklage. Siden tvistesummen var under 250 000 kroner, kunne en eventuell tingrettssak gå som småkravprosess.
Han regnet ut risikoen. Taper han i en småkravsak, kunne naboen med fullmektig bare kreve rettshjelpsutgifter inntil 20 prosent av 120 000, altså 24 000 kroner, i tillegg til poster som rettsgebyr og reiser. Det var et tall han kunne leve med. Før hovedforhandlingen sendte han et skriftlig forlikstilbud på 95 000 kroner. Naboen takket nei, og dommen ble 100 000 kroner til Sindre. Han hadde dermed vunnet i det vesentlige og kunne kreve kostnadene dekket. Tilbudet viste dessuten at han hadde forsøkt å løse saken før hovedforhandlingen.
Kort oppsummert
- Vurder kravene dine nøkternt, og reis bare de du har best grunnlag for.
- Varsle skriftlig og forsøk å bli enige før sak reises.
- Bruk forliksråd og småkravprosess der det passer, siden de har tak på hva du kan måtte betale i sakskostnader.
- Gi og vurder forlikstilbud skriftlig.
- Sjekk rettshjelpsdekning i forsikringen før du tar ut sak.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.