Skyldig skatt du ikke klarer å betale: dette skjer, og dette kan du gjøre

Fra forfall til innkreving: hva som skjer når skyldig skatt ikke betales

Skatt som du har fått til slutt, for eksempel restskatt i skatteoppgjøret, har en forfallsdato. Restskatt for privatpersoner forfaller til betaling tre uker etter at skatteoppgjøret ble sendt, men tidligst 20. august i året etter inntektsåret. Er restskatten 1 000 kroner eller mer, betales den i to like store terminer. Første termin forfaller som nevnt, og andre termin fem uker senere (skattebetalingsloven § 10-21). Betaler du ikke første termin i tide, forfaller andre termin samtidig.

Er skatten ikke betalt ved forfall, begynner det å løpe renter. Skattebetalingsloven § 11-1 sier at det skal beregnes rente av skatte- og avgiftskrav som ikke betales innen forfall, fra forfallstidspunktet og fram til betaling skjer. Rentesatsen endres, så sjekk den gjeldende satsen hos Skatteetaten.

Etter hvert går saken videre til innkreving. Skatte- og avgiftskrav er tvangsgrunnlag for utlegg, ifølge skattebetalingsloven § 1-4. Det betyr at Skatteetaten ikke trenger dom eller forliksklage for å kunne ta pant eller trekke i lønn. Reglene om selve innkrevingen står i innkrevingsloven. Innkrevingsmyndigheten, som for skattekrav er Skatteetaten, kan beslutte utlegg selv, uten å gå veien om namsmannen (innkrevingsloven § 23).

Hvilke tvangsmidler Skatteetaten kan bruke

Innkrevingsloven gir flere verktøy. De viktigste er motregning, avregning, utlegg og tvangsdekning i enkle pengekrav.

Motregning betyr at kravet trekkes fra penger du har til gode hos det offentlige. Etter innkrevingsloven § 21 kan skatt og avgift motregnes i skyldnerens krav på tilgodebeløp på skatt og avgift. Har du for eksempel fått for mye i forskuddsskatt og skal ha penger tilbake, kan de pengene gå til å dekke gammel gjeld.

Utlegg kan ta flere former. Det kan være utleggspant i en eiendel, utleggstrekk i lønn eller trygd, eller en beslutning om at det ikke er noe å ta, kalt intet til utlegg. Før Skatteetaten treffer en slik beslutning, må de sende deg et varsel og gi deg minst tre uker til å uttale deg (innkrevingsloven § 25). Varselet kan unnlates bare i snevre tilfeller, for eksempel når du ikke har kjent adresse.

Bruker de tvangsdekning i enkle pengekrav, betyr det at pengene du har til gode, for eksempel på en bankkonto eller hos en kunde, kan kreves betalt direkte til Skatteetaten når utlegg er tatt.

Trekk i lønn og andre inntekter

Det vanligste tvangsmidlet for privatpersoner er utleggstrekk i lønn. Reglene står i dekningsloven § 2-7. Hovedregelen er at utlegg kan tas i den delen av lønnen som overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av deg og husstanden din. Hvor stort trekket blir, avhenger av hva beregningen av livsopphold gir. Satsene fastsettes i forskrift.

Det samme gjelder pensjon, trygd og andre ytelser. For godtgjørelse for arbeid utført i selvstendig næringsvirksomhet kan trekket være inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen.

Har flere kreditorer utleggstrekk mot deg, deltar alle kravene i samme trekk. Dekker ikke trekket alle, har kravene en fast prioritet etter dekningsloven § 2-8. Krav på skatt og offentlig avgift kommer før andre krav, men etter bidrag, erstatning for straffbare handlinger og bøter.

Arbeidsgiveren din må sette trekket i verk og betale det inn. Gjør de ikke det, er de selv ansvarlige for beløpet (innkrevingsloven § 31). Trekket blir registrert i Løsøreregisteret. Det opphører når kravene er dekket, eller når det er gått to år siden Innkrevingsmyndigheten sist mottok en innbetaling under trekket (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-28).

Pant i boligen og tvangssalg

Skatteetaten kan også ta utleggspant i eiendeler du eier, og boligen din er en av dem. Utleggspant i fast eiendom blir registrert i grunnboken, slik at ingen kan kjøpe eller pantsette eiendommen uten at pantet blir med. Eldre pant, som bankens, har bedre prioritet.

Å ta pant er ikke det samme som å selge. Skatteetaten kan som panthaver begjære tvangssalg, og da skal begjæringen settes fram for tingretten i kretsen der eiendommen ligger (tvangsfullbyrdelsesloven § 11-3). I praksis er tvangssalg en siste utvei, og det er uvanlig at det blir brukt for små krav.

Truer tvangssalget retten til nødvendig bolig for deg og familien, kan tingretten etter dekningsloven § 2-10 på begjæring bestemme at salget bare kan gjennomføres hvis det skaffes en annen bolig som oppfyller rimelige krav. Det gjelder ikke hvis du ikke har gjort hva du evner for å skaffe annen bolig, og heller ikke når kravet gjelder renter og avdrag på pantelån i boligen.

Betalingsavtale, ettergivelse og klage

Klarer du ikke betale hele beløpet på én gang, er det mulig å få en betalingsavtale. Etter innkrevingsloven § 17 kan Innkrevingsmyndigheten tilby skyldneren en betalingsavtale når den finner det hensiktsmessig, og den kan sette vilkår. Du har altså ikke et lovfestet krav på avtale, men det er vanlig at det gis en avtale hvis du kan vise at du kan betale i avdrag. Avslag på betalingsavtale regnes ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Ettergivelse er et strengere unntak. Etter innkrevingsloven § 19 kan et krav helt eller delvis ettergis når skyldneren er varig ute av stand til å betale. Det er et vilkår at den svekkede betalingsevnen skyldes særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker, og at det er uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen. Avgjørelsen må ikke virke støtende eller svekke den alminnelige betalingsmoralen. Er betalingsevnen bare midlertidig svekket, kan det i stedet gis en betalingsavtale på samme vilkår.

Skatteetaten kan også ettergi forsinkelsesrente og gebyr når det foreligger særlige forhold (innkrevingsloven § 20). Du kan klage på tvangsmidlene. Beslutning om utlegg kan påklages etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16, og klagen settes fram for Innkrevingsmyndigheten og går videre til tingretten ved skyldnerens verneting. Innkrevingsloven § 23 tredje ledd sier at klagen kan settes fram fra varsel er gitt. Klage på motregning har en frist på en måned etter at du ble underrettet (innkrevingsloven § 21).

Er du uenig i selve skattekravet, kan du ikke bruke klage på innkrevingen til å prøve det om fristen for å reise søksmål om fastsettingen er utløpt. Kravet kan likevel kreves prøvd inntil tre måneder etter første beslutning om et innkrevingstiltak, dersom du klager innen fristene (innkrevingsloven § 37). Klage på selve skattevedtaket har egne frister.

Du kan også be om at trekket reguleres hvis økonomien din endrer seg. Se artikkelen om hvordan du ber om lavere trekk i lønnen.

Se artikkelen om hvordan du søker om betalingsavtale for skatt for praktiske råd.

Kort oppsummert

• Skyldig skatt som ikke betales ved forfall, gir forsinkelsesrenter, og skattekravet er tvangsgrunnlag for utlegg (skattebetalingsloven §§ 11-1 og 1-4).
• Skatteetaten kan bruke motregning, utleggstrekk i lønn og utleggspant i eiendeler, etter først å ha sendt varsel med minst tre ukers frist.
• Trekket i lønn kan ikke ta det du trenger til livsopphold for deg og husstanden (dekningsloven § 2-7).
• Du kan be om betalingsavtale, og i helt særlige tilfeller kan kravet ettergis hvis betalingsevnen er varig svekket (innkrevingsloven §§ 17 og 19).
• Når skyldig skatt ikke klarer å betales, er tidlig kontakt med Skatteetaten det viktigste du kan gjøre.