§ 10-21. Forfall for restskatt

§ 10-21 bestemmer når restskatt forfaller til betaling. For personlige skattytere begynner fristen å løpe når skatteoppgjøret er sendt: betaling skal skje tre uker etter dette, men aldri før 20. august i skattefastsettingsåret. Er restskatten på 1 000 kroner eller mer, deles den i to like store terminer - den første etter samme frist som over, den andre fem uker senere. Ledd 2 sier at hvis den første terminen ikke blir betalt ved forfall, forfaller også den andre terminen samtidig; skattyter kan altså ikke utsette hele beløpet ved bare å la første termin forfalle. For upersonlige skattytere, altså selskaper og andre juridiske enheter, gjelder en enklere regel: restskatten forfaller i sin helhet tre uker etter at skatteoppgjøret er sendt, uten den todelte terminordningen og uten regelen om tidligst 20. august.

Tenk at en skattyter får fastsatt en restskatt over 1 000 kroner. Fristen begynner å løpe når skatteoppgjøret sendes, og beløpet deles automatisk i to terminer med fem ukers mellomrom. Betaler skattyteren ikke første termin i tide, forfaller resten umiddelbart - skattyteren kan altså ikke bruke terminordningen til å skyve unna hele kravet.

§ 10-21 er en av flere forfallsregler i samme kapittel. Den henger tett sammen med forskuddsskatt i § 10-20: har skattyteren betalt for lite forskuddsskatt gjennom året, blir differansen restskatt etter § 10-21, med egne, strengere frister. Andre naboparagrafer gjelder helt andre skattearter med egne forfallsdatoer: skattetrekk i aksjeutbytte (§ 10-13) og skattetrekk på renter og immaterielle rettigheter (§ 10-14), suppleringsskatt (§ 10-15), petroleumsskatt (§ 10-22), merverdiavgift (§ 10-30), arveavgift (§ 10-31) og avdragsordningen for arv og gave av næringsvirksomhet (§ 10-32). Paragrafen er også selv vist til av § 10-53 om skatte- og avgiftskrav ved vedtak om endring og egenretting, og av § 11-1 om renter ved forsinket betaling.