§ 2-8. Prioritet for krav i utleggstrekk
- Rekker ikke utleggstrekket til alle krav, går forsørgelsesbidrag først, deretter erstatning for straffbare handlinger, bøter og skatt eller avgift.
- Statens regresskrav etter voldserstatningsloven og folketrygdens regresskrav etter forskotteringsloven har samme prioritet som skatt og avgift.
- Krav i samme prioritetsklasse dekkes forholdsmessig etter størrelsen på kravet, inkludert påløpte renter og gebyrer.
- Kongen kan i forskrift fastsette en annen fordeling for enkelte av kravgruppene.
§ 2-8. Prioriteten for krav i utleggstrekk
- krav fra den bidragsberettigede som grunner seg på lovbestemt forsørgelsesplikt,
- krav på erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling,
- krav på bøter,
- krav på skatt, offentlig avgift, statens regresskrav etter voldserstatningsloven § 11 og folketrygdens regresskrav etter forskotteringsloven § 10,
- andre krav.
§ 2-8 bestemmer rekkefølgen når flere kreditorer samtidig skal ha dekning gjennom utleggstrekk i skyldnerens inntekt, og trekket ikke er stort nok til å dekke alle. Øverst står krav fra den som har rett på bidrag etter lovbestemt forsørgelsesplikt. Deretter kommer erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling, så bøter, og så krav på skatt og offentlig avgift – herunder statens regresskrav etter voldserstatningsloven § 11 og folketrygdens regresskrav etter forskotteringsloven § 10. Alle andre krav havner nederst i køen.
Voldserstatningsloven § 11 gir staten rett til å tre inn i den voldsutsattes erstatningskrav mot skadevolderen når staten har betalt voldsoffererstatning, og kreve regress. Forskotteringsloven § 10 gir tilsvarende folketrygden rett til å kreve tilbake bidrag den har forskuttert for et barn. Begge disse regresskravene er løftet opp i samme prioritetsklasse som skatt og avgift etter § 2-8. Er flere krav i samme prioritetsklasse, og trekket ikke rekker til alle, fordeles beløpet forholdsmessig etter kravenes størrelse på det tidspunktet trekk ble besluttet, medregnet påløpte renter, gebyrer og kostnader. Kongen kan i forskrift fastsette en annen fordeling for enkelte av kravgruppene.
Paragrafen er også en del av bakgrunnen for virkeområdet i § 2-1, som lar reglene i dette kapittelet gjelde forskjellig avhengig av sakstype.