Slik skriver foreldre ønske om verge og omsorg for barna i testamentet
Foreldre kan skrive ned hvem de ønsker skal ha omsorgen for barna og være verge hvis begge dør, men ønsket binder ikke. Retten bør legge vekt på ønsker avdøde har uttrykt skriftlig (barnelova § 64), og statsforvalteren bør velge den en forelder skriftlig har pekt ut som verge (vergemålsloven § 28). Ønsket får bare betydning når ingen av foreldrene sitter igjen med foreldreansvaret. Skriv navn, begrunnelse og en reserve, og la den du velger få vite det.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når ønsket i det hele tatt får betydning
Dør den ene av foreldrene, og dere har felles foreldreansvar, får den gjenlevende foreldreansvaret alene (barnelova § 38). Hadde den avdøde foreldreansvaret alene, får den gjenlevende det hvis barnet bodde sammen med begge ved dødsfallet. I de to tilfellene trenger ingen noe ønske, og et skriftlig ønske endrer ikke på det.
Ønsket får betydning i de øvrige tilfellene: begge foreldrene dør, den som hadde foreldreansvaret alene dør og den andre ikke bodde med barnet, eller den gjenlevende er siktet for å ha voldt dødsfallet. Da kan andre kreve foreldreansvaret, og fristen er seks måneder etter dødsfallet (§ 64). Står ingen igjen med foreldreansvaret, skal det opplyses til tingretten (arveloven § 89), og retten skal behandle saken av eget tiltak (§ 64 a). Mer om hva som skjer, står i foreldreansvar etter dødsfall.
Hva loven sier om foreldrenes ønsker
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneFor omsorgen sier barnelova § 64 at retten bør legge vekt på den avdødes ønsker, særlig når de er uttrykt skriftlig. Retten avgjør ved dom, bør innhente uttalelse fra barnevernet og bør la nære slektninger eller dem barnet bor hos, uttale seg. Retten kan gi foreldreansvaret til én person, eller til gifte eller samboende sammen.
For verge sier vergemålsloven § 28 at den som oppnevnes, må være egnet og samtykke. Har mor eller far skriftlig tilkjennegitt hvem som skal være barnets verge etter deres død, bør denne personen velges fremfor andre. Er ingen av foreldrene lenger i live med foreldreansvar, oppnevner statsforvalteren verge (§ 16).
Omsorg og verge er to roller. Vergen handler på barnets vegne i økonomiske saker, og når ingen har foreldreansvaret, treffer vergen de avgjørelsene som ellers ville tilkommet den med foreldreansvar (§ 17). I praksis kan samme person eller samme ektepar få begge oppgavene.
Slik skriver du ønsket om verge og omsorg for barna i testamentet
- Snakk med personen først. Vergen må samtykke i oppnevningen, og omsorgen er en stor oppgave.
- Skriv fullt navn, fødselsdato, adresse og slektskap for den du ønsker. Velger du et ektepar, skriv navnene på begge.
- Si hvorfor. Barnas bosted, skole, språk, søsken og forholdet til personen er det retten sannsynligvis vil se på, så en kort begrunnelse hjelper.
- Oppgi en reserve. Den første kan ha dødd, blitt syk eller flyttet langt unna.
- Nevn det som er viktig for barna: å bo nær søsken, beholde skole og venner, ha kontakt med besteforeldre.
- Skriv under og dater. Er dere to med felles barn, bør begge skrive under.
- La ønsket stå i testamentet, eller i et eget brev som refererer til det. Et testament må ha to vitner (arveloven § 42), og det kan leveres til tingretten for oppbevaring (§ 63).
Et testament blir gjerne først kjent når dødsboet behandles. Skal ønsket nå frem raskt, bør den du har valgt, og nær familie, få vite om det mens du lever.
Det ønsket ikke kan gjøre
Ønsket binder ikke retten. Den skal ut fra loven og barnets situasjon avgjøre hva som er best for barnet. Dere kan heller ikke utelukke en gjenlevende forelder som har foreldreansvaret etter § 38.
Ønsket sier heller ikke noe om arven. Den du velger som verge, arver ikke av den grunn. Pengene tilhører barna, og testamentet kan bestemme hvordan de skal forvaltes. Pliktdelsarven kan bindes til barnet fyller 25 år (arveloven § 53), og for arv til en person med verge kan testamentet fastsette forvaltning og bruk (vergemålsloven § 95).
Kristoffer og Marte
Kristoffer og Marte har Emil (5) og Ida (8). De har felles foreldreansvar. Dør den ene, får den andre ansvaret alene. De vil sikre barna hvis begge dør.
De skriver at de ønsker at Martes søster Hilde og hennes mann Jørgen skal ha omsorgen og være verger. Som begrunnelse oppgir de at barna kjenner dem godt, at de bor i samme by, og at Hilde og Jørgen har barn i samme alder. Reserven er Kristoffers bror Trond. De har spurt alle tre og fått ja. Hilde og Jørgen har fått en kopi av brevet. Brevet står som et tillegg til testamentet, og de leverer begge deler til tingretten.
Hvis begge dør, kan Hilde og Jørgen kreve foreldreansvaret. Tingretten avgjør ved dom og bør legge vekt på det foreldrene skrev. Får de foreldreansvaret, er de også barnas verger (§ 16). Gir retten det til andre, oppnevner statsforvalteren verge, og da bør Hilde og Jørgen velges. Verken retten eller statsforvalteren er bundet av ønsket, men det gir et tydelig utgangspunkt.
Kort oppsummert
- Et skriftlig ønske om omsorg og verge for barna binder ikke, men retten bør legge vekt på det (barnelova § 64).
- Har en forelder skriftlig pekt ut verge, bør statsforvalteren velge den personen (vergemålsloven § 28).
- Ønsket får bare betydning når ingen av foreldrene sitter igjen med foreldreansvaret.
- Skriv navn, begrunnelse og en reserve, og spør personen først. Ønske om verge og omsorg for barna kan stå i testamentet eller i et eget, datert brev.
- Arv til barna reguleres separat i testamentet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.