Skjulte vilkår i en gratis prøve er en villedende utelatelse
Ja, å skjule vilkår om at en gratis prøveperiode går over i et betalt abonnement, er en villedende utelatelse etter markedsføringsloven § 8. Bestemmelsen rammer nettopp det å holde tilbake eller gjemme bort informasjon som er vesentlig for om du ville takket ja til tilbudet. Det gjelder selv om opplysningen formelt står et sted i vilkårene, hvis den ikke er gitt klart før du bestiller.
Å skjule vilkår om at en gratis prøve går over i et betalt abonnement, rammes av forbudet mot villedende utelatelser i markedsføringsloven § 8. Bestemmelsen retter seg nettopp mot informasjon som teknisk sett finnes, men som er gjemt bort eller presentert på en måte som gjør at forbrukeren i praksis ikke fanger den opp før avtalen faktisk er inngått.
Hva loven mener med en villedende utelatelse
En villedende utelatelse foreligger når selgeren holder tilbake eller skjuler informasjon som en gjennomsnittsforbruker trenger for å ta en informert beslutning, og der dette faktisk påvirker eller er egnet til å påvirke valget forbrukeren ender opp med å ta. For en gratis prøve som blir til et betalt abonnement, gjelder dette typisk prisen som skal gjelde etter prøveperioden, tidspunktet betalingen starter, og hvordan man sier opp i god tid. Det avgjørende for vurderingen er ikke om opplysningen formelt finnes et sted i teksten, men om den er formidlet på en måte som gjorde at forbrukeren faktisk kunne oppdaget den før selve bestillingen ble gjennomført.
Typiske triks som rammes av bestemmelsen
Vanlige eksempler er finskrift plassert rett under en stor og fargerik "prøv gratis"-knapp, forhåndsutfylte avkrysningsbokser for automatisk fornyelse som du selv må huske å fjerne, og bestillingsløp der selve prisopplysningen først dukker opp etter at kortnummeret allerede er tastet inn. Også design som aktivt bruker farger, kontrast og plassering til å lede blikket bort fra prisinformasjonen, regnes som en form for utelatelse i lovens forstand, selv om teksten formelt sett faktisk står der et sted på siden. Loven bryr seg om den faktiske effekten dette har på forbrukerens oppmerksomhet i praksis, ikke bare om ordlyden teknisk sett kan spores opp av en jurist i ettertid.
Forskjellen på å utelate og å bare skrive uklart
Det finnes en glidende overgang mellom en fullstendig utelatelse, der informasjonen mangler helt og holdent, og en uklar formulering, der informasjonen riktignok finnes men er vanskelig å forstå for en vanlig forbruker. Begge deler kan rammes av § 8, men selve vurderingen blir litt forskjellig. Ved en ren utelatelse er spørsmålet om opplysningen manglet helt på det tidspunktet forbrukeren faktisk trengte den for å velge riktig. Ved en uklar formulering vurderer man i stedet om en gjennomsnittsforbruker realistisk sett ville forstått de faktiske konsekvensene av det som teknisk sett sto skrevet der.
I praksis ender begge situasjonene ofte opp med samme resultat for deg som forbruker, siden begge regnes som brudd på opplysningsplikten dersom en vanlig forbruker ikke fikk med seg det vesentlige. Forskjellen har likevel betydning for hvordan selskapet kan forsvare seg. Ved en utelatelse er det lite selskapet kan vise til, siden informasjonen rett og slett ikke fantes. Ved en uklar formulering vil selskapet ofte forsøke å argumentere for at teksten var tilstrekkelig presis, noe som gjør at egen dokumentasjon på hvordan teksten faktisk fremstod for deg, blir enda viktigere å sikre.
Konsekvensene for selskapet som bryter regelen
Forbrukertilsynet fører tilsyn med markedsføringsloven og kan pålegge selskaper å endre praksisen sin, ilegge overtredelsesgebyr ved gjentatte brudd, eller bringe alvorlige saker videre inn for Markedsrådet. For deg som enkeltforbruker er den mest praktiske konsekvensen likevel at et påvist brudd på opplysningsplikten styrker kravet ditt om å få tilbakebetalt penger som er trukket i strid med det du faktisk fikk vite før du bestilte tilbudet.
Gjentatte brudd fra samme selskap kan også danne grunnlag for at Forbrukertilsynet tar opp saken på eget initiativ, uavhengig av om den enkelte forbruker klager eller ikke. Har du opplevd et konkret tilfelle av skjulte vilkår, er en klage til tilsynet derfor nyttig langt utover din egen sak, siden den bidrar til et større bilde av hvordan selskapet praktiserer opplysningsplikten overfor alle kundene sine.
Din situasjon som forbruker
Opplever du at vilkårene for en gratis prøve var skjult eller unødvendig vanskelig å finne frem til, bør du ta skjermbilder av hele bestillingsløpet så snart som mulig, gjerne før selskapet rekker å endre siden i etterkant. Dette gir deg konkret dokumentasjon dersom du senere må vise at informasjonen faktisk ikke var tilgjengelig eller tydelig nok akkurat da du meldte deg på tilbudet.
Husk at du ikke trenger å bevise at selgeren bevisst forsøkte å lure deg for at bestemmelsen skal komme til anvendelse. Markedsføringsloven § 8 er en objektiv regel som ser på den faktiske virkningen informasjonen hadde, ikke på selgerens hensikt bak utformingen av bestillingsløpet. Selv om selskapet hevder at utelatelsen skyldtes en teknisk feil eller en ren forglemmelse, endrer ikke det på at du som forbruker manglet informasjon du hadde krav på. Dette gjør det enklere å nå frem med et krav, siden du slipper å dokumentere hva selgeren egentlig tenkte eller ønsket å oppnå.
Kort oppsummert
Skjulte vilkår om overgang fra gratis prøve til betalt abonnement er en villedende utelatelse etter markedsføringsloven § 8, uavhengig av om ordene formelt finnes et sted i teksten. Dokumenter bestillingsløpet grundig, og bruk det som grunnlag både for å kreve pengene tilbake og for å varsle Forbrukertilsynet om praksisen.