Et gratis-tilbud som skjuler abonnement kan være villedende
Ja — et tilbud markedsført som gratis, som i realiteten starter et betalt abonnement, kan være en villedende utelatelse etter markedsføringsloven § 8. Loven krever at vesentlig informasjon om at du inngår en løpende betalingsforpliktelse, gis klart og tydelig før du takker ja. Holdes abonnementet skjult bak en liten engangskostnad, kan du normalt kreve at trekk stanses og at beløp uten gyldig avtalegrunnlag betales tilbake.
Mønsteret: liten kostnad skjuler stort abonnement
Et gratis-tilbud som i realiteten starter et løpende abonnement, kan være en villedende utelatelse etter markedsføringsloven § 8. Et kjent grep i netthandel er å tilby et produkt «gratis» mot at du bare betaler frakt, for eksempel 49 kroner for en hudpleieprøve eller et kosttilskudd. Det du ikke ser tydelig, er at bestillingen samtidig registrerer deg for et løpende abonnement som sender nye pakker hver måned til full pris, inntil du aktivt sier opp. Kunden trodde hun betalte 49 kroner for én ting, ikke for starten på en betalingsforpliktelse som fortsetter til hun oppdager det på kontoutskriften.
Modellen er ikke ny — den kjennes igjen fra postordresalg og tidsskriftabonnement lenge før den ble vanlig i netthandel — men den har fått nytt liv gjennom sosiale medier, der annonser for «gratis prøve, bare betal frakt» spres raskt og treffer mange forbrukere samtidig før Forbrukertilsynet rekker å reagere på den enkelte kampanjen.
Hvorfor dette rammes av forbudet mot villedende utelatelse
Markedsføringsloven § 8 forbyr villedende utelatelser av vesentlig informasjon. At kjøpet i realiteten er starten på et abonnement, er nettopp slik vesentlig informasjon — den påvirker direkte om du ville takket ja. Fremstår nettsiden slik at kjøpet virker som en engangshandel, mens abonnementsvilkårene ligger gjemt i en lenke til generelle vilkår du aldri åpnet, er ikke opplysningsplikten oppfylt. Det hjelper ikke at informasjonen formelt sett finnes et sted på nettsiden — den skal være synlig og forståelig der forbrukeren tar kjøpsbeslutningen.
Det avgjørende er ikke om selskapet formelt sett har informert om abonnementet et sted, men om informasjonen faktisk var egnet til å nå frem til en alminnelig oppmerksom forbruker før kjøpsbeslutningen ble tatt. En lenke til side to av seks i et vilkårsdokument regnes normalt ikke som tilstrekkelig.
Kjennetegn på et skjult abonnement
Se etter formuleringer som «bare betal frakt», uten at det står noe om gjentatte betalinger i nærheten av bestillingsknappen. Vær også obs på forhåndsutfylte avkrysningsbokser for «medlemskap» eller «VIP-klubb» som er krysset av som standard, slik at du må aktivt fjerne haken for å unngå abonnementet. Et annet varselsignal er at nettsiden ikke oppgir et tydelig sted for å si opp, eller at oppsigelse krever at du ringer et nummer i stedet for å kunne gjøres digitalt der du bestilte.
Se også etter hvor lett det er å finne prisen for påfølgende leveranser. Oppgir siden bare prisen for den første, «gratis» leveransen, uten å vise hva de neste pakkene koster, er dette et tydelig varsku om at forretningsmodellen er bygget på abonnement snarere enn engangssalg.
Mange av disse nettbutikkene har dessuten en betalingsløsning som lagrer kortopplysningene dine automatisk til fremtidige trekk, uten at du blir bedt om å bekrefte hvert enkelt kjøp på nytt. Det gjør at abonnementet kan fortsette å trekke deg måned etter måned uten at du aktivt gjør noe, noe som forsterker skjevheten mellom hvor lett det var å starte og hvor mye som skal til for å oppdage og stoppe det.
Dine rettigheter om du har blitt fanget i fellen
Har du blitt trukket for et abonnement du ikke visste du inngikk, kan du kreve at selskapet stanser videre trekk og betaler tilbake beløp som er belastet uten at du fikk tilstrekkelig informasjon. Kontakt banken din for å sperre for flere trekk fra samme foretak dersom selskapet ikke svarer, og be banken vurdere å reversere allerede gjennomførte trekk. Send samtidig et skriftlig krav til selskapet med henvisning til at abonnementet ikke ble opplyst tydelig ved bestilling, jf. markedsføringsloven § 8.
Har flere trekk allerede funnet sted før du oppdaget abonnementet, bør du be om tilbakebetaling for samtlige trekk som skjedde etter det tidspunktet informasjonen skulle vært gitt, ikke bare det siste. Mange selskaper er villige til å reversere flere måneders trekk når de innser at markedsføringen ikke oppfylte opplysningskravene.
Slik unngår du å havne i et skjult abonnement
Les hele bestillingssiden før du trykker «bestill», ikke bare produktbildet og prisen. Se etter ord som abonnement, medlemskap eller gjentakende leveranse i nærheten av bestillingsknappen. Sjekk om det finnes forhåndsutfylte avkrysningsbokser, og fjern dem hvis du bare ønsker engangskjøpet. Bruk gjerne et eget kort med lav grense til denne typen kjøp, slik at eventuelle uønskede trekk blir enklere å oppdage og stoppe.
Vurder også å søke opp selskapets navn sammen med ord som «abonnementsfelle» eller «klage» før du bestiller, slik at du kan se om andre har hatt lignende erfaringer med akkurat denne nettbutikken.
Kort oppsummert
Et tilbud som fremstår gratis eller som en liten engangskostnad, men som i realiteten starter et løpende abonnement, kan rammes av forbudet mot villedende utelatelse i markedsføringsloven § 8. Manglet informasjonen om abonnementet der du bestilte, har du grunnlag for å kreve stans i trekk og tilbakebetaling. Les bestillingssiden nøye, se etter forhåndsutfylte bokser, og reager raskt om penger trekkes uten at du husker å ha godtatt noe abonnement.