Hva kan Skatteetaten gjøre hvis regnskapet mangler bilag?

Hva Skatteetaten kan kreve ved manglende bilag

Skatteetaten kan kontrollere regnskapet ditt, og du har plikt til å hjelpe til. Ved kontroll hos den opplysningspliktige kan skattemyndighetene kreve opplysninger, gå gjennom arkivene og kopiere materiale, og du eller en fullmektig skal være til stede og gi veiledning når de ber om det (skatteforvaltningsloven § 10-4). Nekter du å medvirke, kan det gi overtredelsesgebyr på inntil 50 ganger rettsgebyret (§ 14-7). Det kan også straffes med bot eller fengsel inntil to år (§ 14-14).

Er bokføringen mangelfull, kan skattemyndighetene gi pålegg om å innrette bokføring, dokumentasjon og oppbevaring etter reglene. Fristen for å rette opp skal være minst fire uker og ikke lengre enn ett år (skatteforvaltningsloven § 11-1). Følger du ikke pålegget, kan det komme en løpende tvangsmulkt (§ 14-1). Samlet mulkt for manglende etterlevelse av pålegg om bokføring kan ikke overstige en million kroner.

Fradrag uten bilag

Du får fradrag for kostnader som er pådratt for å skaffe, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt (skatteloven § 6-1). Det er du som må sannsynliggjøre at kostnaden finnes og hører til virksomheten. Et bilag er den vanligste måten å gjøre det på.

Mangler bilaget, er ikke fradraget borte automatisk. Bokføringsforskriften § 5-5-1 sier om mangelfulle salgsdokumenter at kjøperen må kreve nytt fra selger, og at han ellers må kunne sannsynliggjøre at kjøpet er en reell utgift for virksomheten. Samme spørsmål blir stilt når hele bilaget mangler: kan du vise at utgiften er reell og hører til virksomheten? En kopi fra leverandøren, kontoutskrift, bestilling og e-postutveksling kan alle bidra. Klarer du ikke å sannsynliggjøre kostnaden, kan Skatteetaten avvise fradraget. Overskuddet øker da tilsvarende, og skatten med det. Hva du kan gjøre når kvitteringen er borte, står i Hva gjør jeg når et bilag mangler eller kvitteringen er borte?.

Skjønn når regnskapet ikke gir et forsvarlig grunnlag

Skattemyndighetene kan fastsette det faktiske grunnlaget ved skjønn når meldingene du har levert ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingen på (skatteforvaltningsloven § 12-2). Skjønnet skal settes til det som framstår som riktig ut fra opplysningene i saken. Det er altså ikke ment som en straff. I praksis blir det likevel ofte til ugunst for deg, fordi du har gitt dem lite å bygge på.

Du kan klage på skattefastsettingen, og Skatteklagenemnda er klageinstans for fastsetting av formues- og inntektsskatt (§§ 13-1 og 13-3). Skattemyndighetene kan som hovedregel ta opp en fastsetting til endring i fem år etter utgangen av skattleggingsperioden, og i ti år hvis det ilegges skjerpet tilleggsskatt (§ 12-6).

Dine rettigheter i saken

Før Skatteetaten ilegger tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr, skal du få varsel og minst tre uker til å uttale deg (§ 14-8). I saker om tilleggsskatt skal de veilede deg om retten til ikke å svare på spørsmål eller utlevere dokumenter når svaret kan utsette deg for tilleggsskatt eller straff (§ 14-9). Vedtaket om tilleggsskatt skal ikke iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort (§ 14-10). Det betyr at du ikke må betale tilleggsskatten mens klagen behandles.

Bruk tiden i varselet til å skaffe dokumentasjon: kopier fra leverandører, kontoutskrifter som viser betaling, bestillinger og e-poster. Jo mer du kan vise, desto mindre blir det som må skjønnsfastsettes.

Tilleggsskatt og straff

Tilleggsskatt ilegges den som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger når det kan gi skattemessige fordeler. Den ilegges ikke hvis forholdet må anses unnskyldelig (§ 14-3). Satsen er 20 prosent av den skattemessige fordelen, og ti prosent når opplysningene også er gitt av arbeidsgiver eller andre (§ 14-5). Skjerpet tilleggsskatt kommer i tillegg ved forsett eller grov uaktsomhet og er 20 eller 40 prosent (§ 14-6). Forskjellen er forklart i Hva er tilleggsskatt?.

Tilleggsskatt fastsettes ikke når du frivillig retter opplysningene slik at riktig skatt kan fastsettes. Det gjelder ikke hvis rettingen er framkalt av en kontroll som er eller vil bli satt i gang, eller av opplysninger skattemyndighetene har fått fra andre. Tilleggsskatt under 1 000 kroner for det enkelte forholdet fastsettes heller ikke (§ 14-4).

Å overtre reglene om bokføring og dokumentasjon kan straffes som regnskapsovertredelse etter straffeloven § 392, med bot eller fengsel inntil to år. Uaktsom regnskapsovertredelse etter § 394 gir bot eller fengsel inntil ett år, og grov regnskapsovertredelse etter § 393 fengsel inntil seks år.

Kort oppsummert

• Mangler bilag, kan Skatteetaten avvise fradrag du ikke kan sannsynliggjøre, pålegge bokføring og fastsette inntekten ved skjønn.
• Skjønnet skal være det som framstår som riktig ut fra opplysningene, og du kan klage.
• Tilleggsskatten er 20 prosent av den skattemessige fordelen, og skjerpet tilleggsskatt kan komme i tillegg ved forsett eller grov uaktsomhet.
• Frivillig retting før kontroll gir normalt ingen tilleggsskatt.
• Manglende bokføring og dokumentasjon er straffbart som regnskapsovertredelse.