Septiktank i leid hus: hvem betaler tømmingen

Utleiers vedlikeholdsplikt dekker eiendommen

Er ikke annet avtalt, skal utleier i leietiden holde det utleide og eiendommen for øvrig i den stand du har krav på (§ 5-3 første ledd). En tank som er full, eller en tømmeordning som ikke fungerer, er et vedlikeholdsspørsmål for den som eier anlegget. Du har krav på at huset har et fungerende avløp, uavhengig av hvem som sørger for tømming.

Du som leietaker vedlikeholder bare det loven lister opp i § 5-3 annet ledd: dørlåser, kraner, vannklosetter, elektriske kontakter og brytere, varmtvannsbeholdere og løst inventar og utstyr. Tanken står ikke på den listen.

Hva en leietaker kan pålegges å betale

For bolig gjelder at det ikke kan avtales at du skal betale andre eller større pengebeløp enn det som er angitt i §§ 3-1 og 3-4 til 3-6 (§ 3-7 første ledd). Utleier kan altså avtale at du betaler en forholdsmessig del av utgiftene til elektrisitet og brensel. Det samme gjelder utgifter til vann og avløp når disse skal betales etter målt forbruk (§ 3-1 første ledd).

Et kommunalt gebyr for slamtømming er ikke en regning etter målt forbruk av vann. Den utløses av at tanken skal tømmes, ikke av hvor mye vann du bruker. Etter ordlyden faller derfor tømmingen utenfor det du kan pålegges å betale særskilt. Utleier kan likevel ta høyde for kostnaden når leien fastsettes, siden leien skal være et bestemt beløp.

Hvis kontrakten sier at du skal betale

Mange hus-kontrakter har en setning som «leietaker dekker tømming av septiktank». Slik klausul kan komme i konflikt med § 3-7. Har du betalt et beløp i strid med paragrafen, kan du alltid kreve det tilbake eller erstattet av utleier, og kravet gir rente fra betalingsdagen med mindre du selv er vesentlig medansvarlig (§ 3-7 annet og tredje ledd). Resten av avtalen står likevel.

Særskilt kan du kreve regnskap hvis du har avtalt å bidra til utleierens utgifter til forbruk av vann og avløp. Utleier plikter da å legge frem regnskap som viser kostnadene og fordelingen (§ 3-4 første ledd). Slikt regnskap kan avsløre om «vann og avløp» i praksis dekker mer enn forbruk.

Leier du lokale i stedet for bolig, er reglene friere. Da kan loven i stor grad fravikes i avtale (§ 1-2 annet ledd), og § 3-7 gjelder bare for bolig. Det samme gjelder om huset brukes til ferie og fritid, for da gjelder ikke husleieloven.

Når leietakers bruk skaper regningen

Sperre mot å pålegge deg tømmekostnader betyr ikke at du aldri kan bli betalingspliktig. Du skal behandle husrommet med tilbørlig aktsomhet (§ 5-1 annet ledd). Kaster du ting i toalettet som tetter anlegget, eller fyller tanken med fett og kjemikalier, kan utleier kreve erstatning for skaden som skyldes feil eller forsømmelse fra din side (§ 5-8 femte ledd).

Det er forskjellen mellom en vanlig tømming og en ekstra utrykning etter misbruk. Den første er driften av eiendommen, den andre er en skade. Utleier må kunne vise at kostnaden skyldes din feil.

Hva du bør gjøre før neste tømming

Sjekk først kontrakten og om den nevner septiktank, kommunale avgifter eller drift. Kreves beløpet likevel, svar skriftlig med henvisning til § 3-7 og be om å få vite hva utleier mener er hjemmelen. Er det dere ikke blir enige om, kan saken avgjøres av Husleietvistutvalget.

Se også hva utleier kan kreve i tillegg til leien. Det finnes en egen artikkel om hva utleier kan kreve betalt i tillegg.

Kort oppsummert

• Husleieloven nevner ikke septiktank, og svaret på hvem som betaler tømmingen bygger på reglene om vedlikehold og om hva en leietaker av bolig kan pålegges å betale.
• Utleier har vedlikeholdsplikten for eiendommen (§ 5-3), og tanken står ikke på listen over det du som leietaker skal vedlikeholde.
• Slamtømming er ikke målt forbruk av vann og avløp, så den kan ikke pålegges deg særskilt etter §§ 3-1, 3-4 og 3-7.
• Har du betalt i strid med § 3-7, kan du kreve beløpet tilbake med rente.
• Du kan bli ansvarlig for skade du selv forårsaker på anlegget, og en kontraktspost om septiktank i leid hus bør leses opp mot § 3-7 før du betaler.