Samtykke til at barnevernet deler opplysninger: dette bør du vite
Du kan samtykke til at barnevernet deler opplysninger med for eksempel skole eller BUP, og samtykket kan avgrenses til bestemte opplysninger og bestemte mottakere. Forvaltningsloven § 13 a tillater at opplysninger gjøres kjent i den utstrekning de som har krav på taushet, samtykker. Loven har ikke en egen regel om tilbakekall, men etter alminnelige prinsipper virker det tilbaketrukne samtykket framover. Barnevernet kan også dele noe uten samtykke etter forvaltningsloven § 13 b.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva et samtykke gjør
Barnevernstjenesten har taushetsplikt om det de får vite om barn og familier (barnevernsloven § 13-1 og forvaltningsloven § 13). Den hindrer dem i å fortelle skolen, barnehagen eller helsetjenesten hva som står i saken. Samtykke fjerner hindringen for den delen som samtykket dekker.
Forvaltningsloven § 13 a sier at taushetsplikten ikke er til hinder for at opplysninger gjøres kjent for dem de direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker. Ordene «i den utstrekning» er viktige. Samtykket gir en tillatelse, men bare så langt som det rekker.
Slik avgrenser du samtykket
Loven forutsetter ikke at samtykket er alt eller ingenting. Du kan avgrense det på flere måter:
- Mottaker: bare kontaktlærer og helsesykepleier, ikke hele skolen.
- Innhold: bare opplysninger om hvordan gutten har det på skolen, ikke opplysninger om foreldrenes konflikt.
- Formål: for at BUP skal kunne planlegge behandlingen, ikke for annet bruk.
- Tid: for utredningen som pågår nå, ikke ubegrenset.
Be om at samtykket skrives ned, og at det står hva det gjelder. Da blir det lettere å se om barnevernet holder seg innenfor. Det finnes ingen fast skjemaregel i loven, og kommunene bruker egne skjemaer.
Hvem kan gi samtykke?
Samtykke gis av den opplysningene gjelder. I en barnesak gjelder opplysningene barnet, men også foreldrene. For små barn gir som regel foreldrene med foreldreansvar samtykke på barnets vegne. Loven setter ikke noen fast aldersgrense for samtykke til deling av opplysninger. Ungdom som har fylt 15 år, er part i barnevernssaken (§ 12-3), og barnevernet skal ta hensyn til at eldre barn kan ha egen mening om hva som deles.
Er foreldrene uenige om samtykket, eller sier barnet noe annet enn foreldrene, må barnevernet vurdere hvem som kan samtykke for hva. Foreldrenes samtykke dekker opplysninger om foreldrene selv og den delen av barnets opplysninger de kan samtykke til. Oppstår det tvil, kan du be barnevernet forklare hvilket grunnlag de bruker for delingen.
Kan du trekke samtykket tilbake?
Forvaltningsloven § 13 a nevner ikke tilbakekall. Etter alminnelige prinsipper om samtykke kan du trekke det tilbake. Da kan barnevernet ikke dele flere opplysninger på det grunnlaget. Det som allerede er delt, kan ikke tas tilbake. Si fra skriftlig, og be om en bekreftelse på at barnevernet har registrert det.
Hvis samtykket var en del av en avtale om et hjelpetiltak, kan tilbakekallet få konsekvenser for hvordan tiltaket kan gjennomføres. Det er bedre å ta en samtale om dette før du trekker samtykket, enn etterpå.
Når barnevernet kan dele uten samtykke
Samtykke er ikke den eneste veien. Forvaltningsloven § 13 b tillater blant annet at opplysninger brukes for å oppnå det formålet de er gitt for, at forvaltningsorganet gir andre forvaltningsorganer opplysninger som er nødvendige for å fremme avgiverorganets oppgaver, og at opplysninger deles så langt det er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse. Kongen kan dessuten gi forskrift om deling mellom bestemte organer (§ 13 g).
Barnevernsloven § 13-4 gir barnevernet også adgang til å pålegge offentlige myndigheter å gi taushetsbelagte opplysninger i enkelte saker, for eksempel omsorgsovertakelse. Den veien går motsatt vei, fra skolen eller helsetjenesten til barnevernet. Det er altså ikke bare barnevernet som må tåle at opplysninger deles.
Skole og BUP har sin egen taushetsplikt. Hva de kan gi tilbake til barnevernet, følger av deres regler.
Amina og BUP
Amina har en sønn på tolv, Yusuf, som har hjelpetiltak fra barnevernet. Barnevernstjenesten ber om samtykke til å dele opplysninger med BUP, skolen og fastlegen. Amina vil gjerne at BUP får vite hva barnevernet har sett, men ikke at alle lærerne på skolen får tilgang.
Hun skriver under for BUP og kontaktlærer, og angir at det gjelder opplysninger om Yusufs trivsel og skolehverdag, ikke familiens økonomi. Etter noen måneder bestemmer hun seg for at kontakten med BUP skal stoppe. Hun sender en skriftlig melding om at samtykket til deling med BUP trekkes tilbake. Fra da av kan barnevernet ikke bruke samtykket til å sende mer til BUP. Det som BUP allerede har fått, blir hos BUP.
Spørsmål å stille før du skriver under
Samtykke til deling er frivillig. Du kan si nei, men da kan barnevernet fortsatt dele opplysninger der loven tillater det uten samtykke. Før du bestemmer deg, kan du stille noen spørsmål:
- Hvem skal få opplysningene, og hvorfor trenger de dem?
- Hvilke opplysninger skal deles, og kan jeg få se dem først?
- Hvor lenge gjelder samtykket, og hva skjer når saken avsluttes?
- Kan mottakeren dele dem videre?
- Får jeg kopi av samtykket?
Får du ikke svar som du synes er tilstrekkelige, kan du vente med å skrive under. Du kan også be om innsyn i det barnevernet har lagret om deg.
Kort oppsummert
- Samtykke til at barnevernet deler opplysninger gjelder «i den utstrekning» du gir det (forvaltningsloven § 13 a).
- Du kan avgrense samtykket til mottaker, innhold, formål og tid.
- Loven har ingen egen tilbakekallsregel, men samtykket kan etter alminnelige prinsipper trekkes tilbake med virkning framover.
- Ungdom som har fylt 15 år, er part i saken og har egen stemme.
- Barnevernet kan dele noe uten samtykke etter forvaltningsloven § 13 b.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.