Barnevernet har tatt kontakt: hva som skjer nå, steg for steg

Barnevernet tatt kontakt: Siri får telefonen hun har fryktet siden barnehagen ringte

Siri fikk beskjed fra barnehagen om at de hadde meldt en bekymring til barnevernet, uten at hun helt forsto hvorfor. Noen dager senere ringte barneverntjenesten og ba om et møte. Siri visste ingenting om hva som skulle skje videre, og det var uvissheten, ikke selve møtet, som gjorde de neste ukene tunge. Det hun etter hvert fant ut, var at saken fulgte et fast løp med klare trinn og frister, og at hun hadde rettigheter på hvert eneste trinn, selv om ingen hadde forklart henne det med en gang. Hun brukte den første kvelden på å lete etter svar selv, og fant lite som faktisk forklarte hva som ventet henne de neste ukene, bare spredte innlegg i nettfora fra andre foreldre i samme situasjon. Mannen hennes ville helst late som om ingenting hadde skjedd, mens Siri kjente at hun trengte å forstå systemet før hun klarte å roe seg ned.

Trinnene fra melding til avgjørelse, kort forklart

En sak starter med en bekymringsmelding, fra barnehage, skole, lege, nabo eller andre. Barnevernstjenesten vurderer meldingen innen en kort frist, og bestemmer om den skal henlegges med en gang eller føre til en undersøkelsessak. Åpnes en undersøkelse, har den en klar frist, normalt tre måneder, som kan forlenges til seks i særlige tilfeller. Undersøkelsen kan ende på tre måter: saken henlegges uten tiltak, dere får tilbud om frivillige hjelpetiltak, eller barnevernstjenesten mener vilkårene for mer inngripende tiltak er oppfylt og saken går videre til barneverns- og helsenemnda. De aller fleste saker ender i de to første kategoriene, og det er verdt å holde fast ved det tallet når uken føles som verst.

Hva som faktisk skjer i et hjemmebesøk eller en samtale

En undersøkelse består typisk av samtaler med deg, kanskje et hjemmebesøk, og noen ganger innhenting av opplysninger fra skole, barnehage eller lege, med ditt samtykke der loven krever det. Barnet kan bli snakket med alene, avhengig av alder og modenhet. Du har rett til å vite hva saken gjelder, og du har rett til å legge fram din egen versjon og eventuell dokumentasjon som taler til din fordel, for eksempel fra fastlege eller andre som kjenner familien godt. Møtene er sjelden dramatiske i seg selv, det er lengden på uvissheten som sliter mest på de fleste foreldre. Siri opplevde selve hjemmebesøket som ryddig og rolig, saksbehandleren stilte konkrete spørsmål, og det var langt fra den forestillingen hun hadde bygget opp i hodet på forhånd. I etterkant tenkte hun at frykten for møtet hadde tatt langt mer plass enn møtet selv fortjente, en erfaring flere foreldre i hennes situasjon kjenner igjen når de ser tilbake på de første ukene i etterkant.

Rettighetene dine gjennom prosessen

Du har rett til innsyn i sakens dokumenter som part i saken, med visse unntak for opplysninger som kan skade barnet eller avsløre en melders identitet. Du har rett til å ha med deg noen i møter, og til å be om at ting skjer skriftlig, ikke bare muntlig, hvis du ønsker en tydeligere dokumentasjon av hva som er sagt underveis. Er du uenig i en vurdering underveis, kan du si det tydelig og be om at uenigheten noteres i saken, ikke bare la den ligge ubesvart. Barnet selv har også rett til å bli hørt, tilpasset alder og modenhet, og skal ikke oppleve å stå alene i en prosess som handler om dem. Trenger barnet selv noen å prate med underveis, finnes alarmtelefonen for barn og unge, en gratis og døgnåpen tjeneste i regi av Bufdir, nås på telefonnummer 116 111. Det er ikke bare foreldrene som har rettigheter i denne prosessen, barnet har sin egen stemme, og den skal tillegges økende vekt med alderen.

Det du bør gjøre i de første ukene

Møt til avtalte samtaler, selv om det er ubehagelig, uteblivelse tolkes sjelden til din fordel. Skriv ned egne notater etter hvert møte, hva som ble sagt og av hvem, mens det fortsatt er ferskt i minnet. Ta med kalenderen og noter datoer dere blir enige om der og da, ikke stol på hukommelsen alene i en periode som er mentalt krevende. Spør konkret om hvilken frist undersøkelsen har, og be om skriftlig bekreftelse på det, slik at du selv har noe å holde deg til, og spør samtidig om navn og direkte kontaktinformasjon til saksbehandleren, slik at du slipper å begynne på nytt hver gang du ringer sentralbordet. Er du uenig i grunnlaget for meldingen, si det rolig og med argumenter, ikke bare avvisning uten noe å bygge på. Involver gjerne den andre forelderen tidlig, selv om dere er uenige om andre ting, en samordnet respons fra begge foreldre gir som regel et bedre grunnlag for saken enn to spredte og motstridende versjoner. Har familien behov for praktisk eller helsemessig støtte som kan lette situasjonen, si fra om det tidlig, det kan gjøre at saken går i en enklere retning enn den ellers ville gjort. Siri ba fastlegen skrive en kort bekreftelse på at gutten var fulgt opp jevnlig og virket trygg og normalt utviklet, en enkel handling som viste seg å veie tyngre i saken enn hun hadde trodd på forhånd.

Når du bør hente advokat, og hva det koster

De fleste undersøkelsessaker krever ikke advokat med en gang, men grensen for når du bør ringe, er verdt å kjenne til. Beveger saken seg mot at barnevernstjenesten vurderer mer inngripende tiltak, og saken skal for barneverns- og helsenemnda, har du rett til fri sakførsel uten behovsprøving, uavhengig av din egen inntekt. Det betyr at kostnaden aldri bør være grunnen til at du lar være å søke bistand på det stadiet. Er du usikker allerede i undersøkelsesfasen, koster en innledende samtale med en advokat som regel lite, og mange gir et fast prisoverslag hvis du ber om det før dere møtes. Siri ventet med å ringe advokat til hun fikk vite at saken kunne ende i frivillige hjelpetiltak, og fant ut at hun klarte de fleste samtalene godt uten juridisk bistand ved sin side. Saken hennes endte med et tilbud om noen få samtaler med familieveileder, noe hun takket ja til, og et par måneder senere ble saken formelt avsluttet.

Kort oppsummert

• Barnevernet tatt kontakt betyr som regel at en bekymringsmelding skal vurderes, ikke at barnet blir flyttet.
• En undersøkelsessak har en frist på tre måneder, som kan forlenges til seks i særlige tilfeller.
• De fleste saker ender med henleggelse eller tilbud om frivillige hjelpetiltak.
• Du har rett til innsyn, til å legge fram egen dokumentasjon, og til å ha noen med deg i møter.
• I saker som går til barneverns- og helsenemnda har du rett til fri sakførsel uten behovsprøving.