§ 13-a — Når gjelder ikke taushetsplikten?

I paragraf 13 lærte vi at taushetsplikten er en tykk mur som beskytter privatlivet ditt. Men noen ganger er det ikke noe poeng i å beskytte informasjonen. Paragraf 13 a lister opp de fire situasjonene hvor muren forsvinner, fordi det rett og slett ikke er behov for beskyttelse lenger.

1. Du gir samtykke Dette er den vanligste grunnen til at taushetsplikten settes til side. Loven sier at taushetsplikten er til for din skyld. Hvis du velger å si at "det er helt greit at dere forteller dette til X", så opphever du saksbehandlerens plikt til å holde munn. Et samtykke må være frivillig og tydelig. Du kan også bestemme akkurat hvem informasjonen skal deles med, for eksempel at NAV bare får snakke med fastlegen din, men ingen andre.

2. Statistikk og anonymisering Det offentlige trenger å vite hvordan samfunnet fungerer. Hvor mange blir uføre i en bestemt kommune? Hvor mange søker om sosialhjelp? Paragrafen gjør det lovlig å bruke informasjonen din, så lenge alle kjennetegn som kan peke tilbake på deg fjernes ("individualiserende kjennetegn utelates"). Det betyr at de fjerner navn, adresse, personnummer og andre spesielle ting som gjør at noen kan gjette hvem du er. Opplysningen omgjøres til et tall i en tabell.

3. Informasjonen er allerede kjent Hvis saken din har vært slått stort opp i lokalavisen, eller du har fortalt om den på nasjonal TV, er ikke opplysningene hemmelige lenger. Hvis "alle" vet at huset ditt brant ned fordi du selv stilte opp i avisen, har ikke kommunen taushetsplikt om det faktumet at huset har brent. Men merk at dette unntaket er strengt: At noe er omtalt i avisen, betyr ikke at saksbehandleren kan frigi andre detaljer fra saksmappen din som journalisten ikke visste om.

4. Benådning og bøter Dette er en veldig spesifikk regel for straff. Hvis en person har fått en bot eller en dom som allerede er offentlig, kan det offentlige også fortelle folk om personen ble benådet (fikk slippe straffen) eller ikke.

Hvordan fungerer egentlig anonymisering?

Mange tror at det holder å fjerne navnet fra et dokument for at det skal være anonymt. Det stemmer ikke etter loven. Hvis du bor i en bygd med 300 innbyggere, og statistikken viser "én mann på 42 år som kjører rød Ferrari og har søkt om gjeldsordning", vet alle at det er deg.

Forvaltningen må vurdere hvor lett det er å "koble" informasjonen tilbake til en person. Hvis de ikke kan garantere at ingen kjenner deg igjen, kan de ikke bruke unntaket i punkt 2. Da forblir informasjonen underlagt streng taushetsplikt.

1. Gi samtykke skriftlig. Hvis du vil at kommunen skal snakke med banken din eller en rådgiver du har hyret, gi alltid kommunen et skriftlig samtykke. Det gjør det mye raskere for dem å hjelpe deg. 2. Trekk samtykket tilbake hvis du vil. Du eier dine egne opplysninger. Har du gitt NAV lov til å snakke med en gammel arbeidsgiver, kan du når som helst sende en melding og si: "Jeg trekker herved mitt samtykke tilbake." Da inntrer taushetsplikten for fullt igjen i det sekundet meldingen er mottatt. 3. Pass på hva du deler på sosiale medier. Deler du detaljer om saken din åpent på Facebook, gjør du opplysningene "alminnelig kjent". Da gir du forvaltningen et smutthull til å kommentere saken din offentlig for å forsvare seg.