§ 13-b. Når staten deler hemmelighetene dine
Selv om det offentlige har taushetsplikt, har de lov til å dele informasjonen din internt på kontoret for å få jobben gjort. De kan også utveksle opplysninger med andre offentlige etater hvis saken krever det. I ekstreme tilfeller, for eksempel for å avverge fare for liv og helse eller anmelde alvorlige lovbrudd, plikter de å bryte taushetsplikten.
Taushetsplikt etter § 13 er ikke til hinder for:
| 1. | at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter, | | ----: | :---- |
| 2. | at opplysningene brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for, bl.a. kan brukes i forbindelse med saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll, | | ----: | :---- |
| 3. | at opplysningene er tilgjengelig for andre tjenestemenn innen organet eller etaten i den utstrekning som trengs for en hensiktsmessig arbeids- og arkivordning, bl.a. til bruk ved vegledning i andre saker, | | ----: | :---- |
| 4. | at opplysningene brukes for statistisk bearbeiding, utrednings- og planleggingsoppgaver, eller i forbindelse med revisjon eller annen form for kontroll med forvaltningen, | | ----: | :---- |
| 5. | at forvaltningsorganet gir andre forvaltningsorganer opplysninger om en persons forbindelse med organet og om avgjørelser som er truffet og ellers slike opplysninger som det er nødvendig å gi for å fremme avgiverorganets oppgaver etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag, | | ----: | :---- |
| 6. | at forvaltningsorganet anmelder eller gir opplysninger (jfr. også nr. 5) om lovbrudd til påtalemyndigheten eller vedkommende kontrollmyndighet, når det finnes ønskelig av allmenne omsyn eller forfølgning av lovbruddet har naturlig sammenheng med avgiverorganets oppgaver, | | ----: | :---- |
| 7. | at forvaltningsorganet deler opplysningene med andre så langt det er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse, | | ----: | :---- |
| 8. | at forvaltningsorganet gir et annet forvaltningsorgan opplysninger (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret, | | ----: | :---- |
| 9. | at forvaltningsorganet gir et forvaltningsorgan i en annen EØS-stat opplysninger som forutsatt i tjenesteloven. | | ----: | :---- |
Part eller partsrepresentant som blir gjort kjent med opplysninger etter første ledd nr. 1, kan bare bruke opplysningene i den utstrekning det er nødvendig for å vareta partens tarv i saken. Forvaltningsorganet skal gjøre ham merksam på dette. Likeledes kan forvaltningsorganet pålegge taushetsplikt når vitner o.l. får opplysninger undergitt taushetsplikt i forbindelse med at de uttaler seg til organet. Overtreding av taushetsplikt etter dette ledd kan straffes etter straffelovens § 209, dersom vedkommende er gjort merksam på at overtreding kan få slik følge.
Hvis taushetsplikten i § 13 var absolutt, ville hele det norske samfunnet stoppet opp. Ingen saksbehandler kunne snakket med sjefen sin om saken din. Skatteetaten kunne ikke sendt informasjon til NAV. Kommunen kunne ikke reddet et barn i nød.
Derfor finnes paragraf 13 b. Dette er lovens "praktiske unntaksliste". Den lister opp ni situasjoner der det offentlige kan dele hemmelighetene dine uten at du har gitt samtykke. Her er de viktigste:
1. Deling med sakens parter Hvis du krangler med naboen om en eiendomsgrense, og du sender inn en legeerklæring til kommunen for å vise at stresset gjør deg syk, vil naboen din ofte ha krav på å få se dette brevet. Hvorfor? Fordi naboen er "part" i saken. Hensynet til en rettferdig prosess (at naboen får forsvare seg mot dine påstander) veier tyngre enn ditt krav på hemmelighold.
2 og 3. For å få jobben gjort (internt) En saksbehandler har lov til å diskutere saken din med en kollega på nabopulten for å be om råd. De har også lov til å sende papirene dine til arkivet for lagring. Opplysningene kan utveksles innad i det bestemte kontoret for at saksbehandlingen skal være forsvarlig og effektiv.
5. Deling mellom ulike etater (samordning) Dette er en utbredt regel i det moderne Norge. Et forvaltningsorgan har lov til å gi opplysninger til et annet forvaltningsorgan hvis det er nødvendig for at det andre organet skal kunne løse sine oppgaver. For eksempel: Politiet kan be kommunen om opplysninger hvis det gjelder tildeling av skjenkebevilling. NAV kan dele opplysninger med Husbanken i forbindelse med bostøtte.
6. Anmeldelse av lovbrudd Hvis NAV oppdager at du systematisk og grovt svindler til deg trygd, stopper ikke taushetsplikten dem. De har uttrykkelig lov til å anmelde saken til politiet og oversende alle papirene i mappen din som bevis. Det samme gjelder hvis skatteetaten oppdager økonomisk kriminalitet.
7. Fare for liv og helse Dette kalles nødrettsunntaket. Hvis en lærer, en sykepleier i kommunen, eller en NAV-ansatt forstår at du planlegger å skade deg selv, eller at noen planlegger et drap, forsvinner taushetsplikten umiddelbart. De har lov til – og plikt til – å varsle politiet og helsevesenet umiddelbart for å redde liv.
Når du får vite andres hemmeligheter
Det siste avsnittet i § 13 b er utrolig viktig for deg som privatperson. La oss si at du er i en konflikt, og kommunen gir deg saksdokumentene fordi du er part (punkt 1). I disse dokumentene leser du at motparten din (naboen) har vært innlagt for alvorlige psykiske problemer.
Loven gir deg en streng beskjed: Du har bare lov til å bruke denne informasjonen "i den utstrekning det er nødvendig for å vareta partens tarv i saken". Du kan bruke det som argument i klagen din til kommunen. Men hvis du tar med deg dokumentet, går på bygdefesten og forteller alle om naboens diagnose, har du begått en kriminell handling. Når staten gir deg tilgang til taushetsbelagt informasjon, "smitter" taushetsplikten over på deg. Deler du den videre for å sverte motparten, kan du straffes med fengsel etter straffeloven § 209.
Anne jobber på NAV og behandler Olas søknad om økonomisk sosialhjelp. Ola skriver i søknaden at han har null inntekt. Anne mistenker at noe er galt og benytter etatens rutiner til å sjekke tall mot Skatteetaten. Skatteetaten ser at Ola tjente 800 000 kroner i fjor. Skatteetaten har egentlig taushetsplikt om dette, men på grunn av unntaket i § 13 b nummer 5, kan Skatteetaten lovlig overlevere denne informasjonen til NAV, slik at NAV kan fatte et riktig vedtak. I tillegg oppdager Anne at Ola bruker falsk identitet i søknadspapirene. Hun bruker da unntak nummer 6 i § 13 b, bryter taushetsplikten overfor Ola, og ringer politiet for å anmelde ham for dokumentfalsk.
- Som borger: Å bli rasende over at to forskjellige offentlige kontorer "har snakket sammen" om saken din. I mange tilfeller har de lov til dette.
- Som borger i en klagesak: Å ta skjermbilde av motpartens legeerklæring og legge det ut på sosiale medier for å latterliggjøre dem. Dette er et straffbart lovbrudd fra din side.
- Som saksbehandler: Å tro at man kan dele *alt* med politiet. Unntaket gjelder bare "lovbrudd", og ofte kreves det at lovbruddet har en viss alvorlighetsgrad. Hvis du ser at noen har kjørt 5 km/t for fort på en privat video innsendt i en byggesak, skal du neppe varsle politiet.
1. Be om oversikt. Hvis du lurer på hvem forvaltningen deler informasjonen din med, har du rett til å spørre. Du kan skrive til saksbehandleren: "Hvilke andre offentlige instanser henter dere informasjon fra i min sak, og hvem deler dere mine opplysninger med?" 2. Beskytt andres data. Får du tilsendt saksdokumenter i en tvist (partsinnsyn) som inneholder sensitiv informasjon om andre, lås dem ned. Ikke la dem ligge på kjøkkenbordet der besøkende kan lese dem. 3. Klag på overdeling. Selv om unntakene i loven eksisterer, skal forvaltningen bare dele det som er "nødvendig". Hvis NAV sender hele legejournalen din over 10 år til Husbanken bare for å bekrefte at du trenger rullestol, er dette et brudd. De skulle bare sendt én enkelt side. Da bør du klage.