Forvaltningsloven

§ 13-g — Når etater får sin egen spesialregel for deling

Hvorfor vet Lånekassen automatisk hva du tjente i fjor? Paragraf 13 g lar regjeringen lage egne oppskrifter for hvordan etater kan dele dine hemmeligheter.

Kort svar

Denne paragrafen gir regjeringen makt til å lage egne, skreddersydde forskrifter som lar bestemte offentlige etater dele taushetsbelagt informasjon med hverandre. Dette gjøres for at etater som samarbeider mye (for eksempel NAV, Skatteetaten og politiet) skal kunne jobbe raskere sammen, men bare hvis delingen er nødvendig og ikke krenker privatlivet ditt for mye.

Paragraftekst

Kongen kan gi forskrift om at taushetsplikt etter § 13 ikke skal være til hinder for at bestemte organer kan dele opplysninger for å utføre oppgaver som er lagt til avgiver- eller mottakerorganet, så langt delingen ikke utgjør et uforholdsmessig inngrep overfor den opplysningene gjelder, og om annen behandling av opplysninger i forbindelse med delingen. Der det foreligger et etablert samarbeid mellom organer, kan forskrifter etter første punktum om nødvendig også omfatte opplysninger som etter annen lov er underlagt særlige begrensninger i adgangen til å dele opplysninger etter § 13 b første ledd.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Paragraf 13 g ble lagt til i forvaltningsloven ganske nylig (2021). Bakgrunnen var et ønske om å gjøre det offentlige Norge mer effektivt og stoppe skurkene som utnytter byråkratiet.

Tidligere satt de store etatene – Arbeidstilsynet, Skatteetaten, politiet og NAV – ofte på hver sin tue. Arbeidstilsynet kunne vite at et byggefirma brukte ulovlig arbeidskraft, men de var redde for at den generelle taushetsplikten i § 13 hindret dem i å sende bevisene videre til Skatteetaten. Dette gjorde det lett for kriminelle å snike seg mellom etatene (ofte kalt arbeidslivskriminalitet).

For å løse dette, gir § 13 g Kongen (altså regjeringen) fullmakt til å skrive egne forskrifter for informasjonsdeling. Regjeringen kan nå lage et formelt regelverk som sier: "Fra og med i dag har organ A og organ B lov til å etablere en permanent rørledning av informasjon mellom seg for å stoppe trygdesvindel."

Men de kan ikke gjøre dette helt fritt. Loven setter to strenge betingelser: 1. Ikke uforholdsmessig inngrep: Delingen må ikke krenke ditt privatliv mer enn det som er strengt nødvendig for å løse oppgaven. De kan kanskje dele inntekten din for at du skal få riktig pris på SFO, men de trenger ikke dele legejournalen din for å regne ut den prisen. 2. Etablert samarbeid: Forskriftene skal brukes der det allerede finnes et fast samarbeid, for eksempel mellom tolletaten og skatteetaten, eller for å hindre at du må sende inn samme lønnsslipp til tre forskjellige offentlige kontorer.

Slipper jeg å sende inn skjemaene mine tre ganger nå?

Ja, det er det som er "gulroten" med denne paragrafen for deg som vanlig borger. Prinsippet i forvaltningen kalles nå "kun én gang". Hvis staten allerede vet noe om deg (for eksempel hvor mye barna dine veide ved fødsel, eller at du er uføretrygdet), skal du slippe å fylle ut det samme i et skjema til en annen kommunal etat. Hjemmelen i § 13 g er verktøyet politikerne bruker for lovlig å la datamaskinene til etatene "snakke sammen" og hente den nødvendige informasjonen for deg automatisk i bakgrunnen.

Eksempel

Eksempel · Skatteetaten og Lånekassen

Sofie søker om stipend fra Lånekassen. For å få fullt stipend må hun bevise at hun ikke tjente mer enn 200 000 kroner i fjor. Før i tiden måtte Sofie manuelt samle inn alle lønnsslippene sine, scanne dem og laste dem opp i søknaden sin. I dag har Lånekassen og Skatteetaten et etablert samarbeid regulert av lov og forskrift (blant annet støttet av prinsipper som § 13 g). Lånekassen slår automatisk opp i Skatteetatens system og henter ut nøyaktig den ene opplysningen de trenger: Årsinntekten hennes. Taushetsplikten settes til side for dette ene, spesifikke og forhåndsdefinerte formålet. Sofie får stipendet raskere, og Lånekassen sparer tusenvis av timer med saksbehandling.

Vanlige feil

Å tro at all informasjon deles mellom *alle* etater. (Den deles bare mellom spesifikke etater der det er laget en egen forskrift og rutine for det).
Som borger: Å glemme at du alltid har rett til å vite hva staten lagrer om deg (innsynsrett etter personvernreglene/GDPR gjelder selv om de deler det lovlig).
Som ansatt i NAV: Å tro at du fritt kan kikke inn i politiets registre bare fordi etatene "samarbeider". Du kan kun gjøre oppslag som er strengt nødvendig for din konkrete sak.

Hva bør du gjøre?

1. Sjekk personvernerklæringen. Når du fyller ut et skjema til kommunen eller staten digitalt, krysser du ofte av for å ha lest en personvernerklæring. Les den! Der står det nøyaktig hvilke andre etater de kommer til å hente informasjon fra (skatteetaten, folkeregisteret, osv.) for å behandle saken din. 2. Klag på feil data. Hvis en etat gjør et automatisk vedtak (for eksempel et prisavslag på barnehageplass) basert på informasjon de hentet fra Skatteetaten, og du vet at Skatteetatens tall er feil, må du klage. At informasjonen deles via § 13 g, gjør den ikke automatisk 100 % riktig.

Dumme spørsmål

Vet kommunen at jeg har fått fartsbot, siden de "deler alt"?

Nei. For at kommunen skal få vite om politisaker, må det være høyst relevant for saken din, for eksempel at du søker om skjenkebevilling til en bar, og de vurderer din "vandel". En vanlig fartsbot deles ikke over en lav sko med bygningsetaten eller NAV. Deling etter § 13 g skal alltid være *proporsjonal* (forholdsmessig).

Kan de dele helseopplysningene mine med Facebook eller private forsikringsselskaper?

Absolutt ikke. Paragraf 13 g gir regjeringen lov til å la *offentlige organer* dele med andre *offentlige organer*. Den gir ikke staten lov til å selge eller gi bort helseopplysningene dine til private kommersielle aktører. Det ville vært et grovt lovbrudd og et massivt brudd på menneskerettighetene.