Samme feil etter reparasjon: slik krever du ny retting

Hvorfor feilen regnes som mangel

Du betalte for at en bestemt feil skulle rettes. Fører ikke arbeidet til det resultatet du har rett til å vente, foreligger det en mangel (håndverkertjenesteloven § 17). Det gjelder også om feilen først viser seg noen uker etter at du hentet bilen, hvis den skyldes verkstedets kontraktsbrudd (§ 20).

Det finnes et viktig unntak. Hvis den nye feilen har en helt annen årsak, for eksempel en annen del som har gått i stykker, er det ikke gitt at verkstedet svarer for den. Er det samme symptom, samme del eller samme feilkode, står du sterkere.

Du kan kreve gratis retting

Du kan kreve at verkstedet retter mangelen når det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe for dem (§ 24). Rettingen skjer for verkstedets regning. De kan likevel kreve betalt for arbeid og deler som ikke var med i den første jobben og som uansett ville vært nødvendige. Hvis for eksempel en slitt reim også må byttes, kan de ta betalt for reimen, men ikke for å gjøre om arbeidet de gjorde feil.

Retting skal skje innen rimelig tid etter at du har klaget og gitt verkstedet mulighet til å rette. Hva som er rimelig, avhenger av jobben. Å bytte en sensor går fort. Venter de på en spesialdel fra utlandet, kan det ta lengre tid, men du bør da få beskjed om når bilen er klar.

Reklamer på nytt, skriftlig

Du taper retten til å gjøre en mangel gjeldende hvis verkstedet ikke får beskjed innen rimelig tid etter at du oppdaget eller burde oppdaget den (§ 22). Ved arbeid på ting er ytre grense to år fra oppdraget ble avsluttet. Ring gjerne først, men send alltid en skriftlig melding rett etterpå, slik at du kan vise når du varslet.

Meldingen bør inneholde: - hvilken reparasjon og hvilken dato det gjelder - at samme feil har kommet tilbake, og hvordan den viser seg - at du krever retting uten kostnad, og når bilen kan leveres - en rimelig frist for svar

Er det åpenbart farlig å kjøre, for eksempel ved bremsefeil, bør du ikke levere bilen ved egen kraft. Be heller om bergingsbil og krev at verkstedet dekker den.

Hva om verkstedet ikke retter

Hvis mangelen ikke rettes etter § 24, kan du kreve prisavslag (§ 25). Det settes til det det ville koste deg å få rettet feilen. Du kan også holde tilbake så mye av betalingen som trengs for å sikre kravet (§ 23), hvis du ikke har betalt alt. Heving er et siste skritt og krever at formålet med tjenesten blir vesentlig forfeilet.

Kommer feilen tilbake igjen og igjen, er det et argument for at du ikke trenger å akseptere ubegrenset mange forsøk. Loven har ingen fast grense, så det avhenger av situasjonen.

Hvem skal betale for å finne feilen

Et vanlig tvistepunkt er feilsøkingen. Verkstedet vil gjerne ta betalt for å undersøke hvorfor feilen kom tilbake. Er årsaken at deres første arbeid var mangelfullt, er det en del av å rette mangelen, og rettingen skjer for verkstedets regning (§ 24). Viser det seg at feilen har en helt annen årsak enn den første reparasjonen, kan de kreve betalt for undersøkelsen.

Be derfor om en skriftlig forklaring på hva som er funnet, og om arbeidet skjer som retting av første jobb eller som en ny bestilling. Vil de ha nytt oppdrag, svar at du ikke aksepterer det før du har fått begrunnelsen.

Husk også at du kan bli bedt om å betale for tilleggsarbeid du ikke har bestilt. Verkstedet skal kontakte deg før de gjør arbeid utenfor oppdraget som koster noe (§ 9). Ring de som ringer, men be om at tillegget bekreftes skriftlig.

Kort oppsummert

• Kommer samme feil etter reparasjon tilbake, har tjenesten en mangel og du kan kreve gratis retting.
• Retting skal skje innen rimelig tid etter at du har klaget og gitt verkstedet en sjanse.
• Verkstedet kan ta betalt for arbeid som ikke var med i første jobb og som uansett var nødvendig.
• Reklamer på nytt skriftlig, selv om du ringte, og hold fristen på to år for arbeid på ting.
• Blir feilen ikke rettet, kan du kreve prisavslag eller heve avtalen. Samme feil etter reparasjon gir deg sterkere sak jo flere ganger det skjer.