Kan sameiet ta betalt for at jeg har egen hage?
Sameiet kan kreve at du betaler ekstra for egen hage bare i visse tilfeller, og det kommer an på hvordan hagen er knyttet til seksjonen din. Er hagen en del av din bruksenhet, vedlikeholder du den selv og sameiet har ikke noe å fordele. Er den fellesareal som du har enerett til å bruke, er kostnadene i utgangspunktet felleskostnader, men de kan fordeles på deg alene når særlige grunner taler for det. Sameiet kan ikke uten videre legge et tillegg på deg bare fordi du har hage.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Først: er hagen din eller sameiets?
Spørsmålet om sameiet kan ta betalt for at du har egen hage, begynner med å avklare hva slags hage det er. Eierseksjonsloven § 4 deler eiendommen inn i bruksenheter og fellesareal. En bruksenhet har en hoveddel og kan ha tilleggsdeler, og den kan også ha utvendige arealer. Fellesareal er de delene av eiendommen som ikke inngår i bruksenhetene.
Det gir to hovedtilfeller.
Hagen kan være en del av bruksenheten din, for eksempel en terrasse eller et hageområde som er avgrenset og tegnet inn som en del av seksjonen. Da er det du som eier den, og du skal vedlikeholde den. Eierseksjonsloven § 32 sier at vedlikeholdsplikten omfatter eventuelle tilleggsdeler til bruksenheten. Sameiet har ingen felleskostnad å fordele, siden utgiftene dine til egen hage ikke knytter seg til sameiets felles eiendom.
Hagen kan også være fellesareal der du har en rett til å bruke området alene. Slik bruksrett (enerett) kan være tinglyst eller fastsatt i vedtektene. Da er det sameiets areal, og sameiet har normalt kostnadene til det.
Skal du betale ekstra for egen hage i sameiet?
Hovedregelen i § 29 er at kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, er felleskostnader som fordeles etter sameiebrøken. Gressklipping, trebeskjæring, graving og vann til et hageområde som sameiet eier, hører i utgangspunktet dit.
Samme paragraf åpner likevel for unntak. Når særlige grunner taler for det, kan kostnader fordeles etter nytten for den enkelte bruksenhet. At én seksjonseier har enerett til bruk av en del av fellesarealet og får full nytte av det, kan være en slik særlig grunn. Loven sier ikke at enerett alltid gir grunnlag for å fordele kostnadene på den som har retten. Det er en vurdering i det enkelte tilfellet av om det er rimelig at alle betaler for noe bare noen få bruker.
Det går også an å fastsette en annen fordeling i vedtektene. Det krever at de seksjonseierne som berøres, uttrykkelig sier seg enige. Står det i vedtektene at hageeierne dekker egne hagekostnader, er det altså avtalegrunnlaget som gjelder.
Hva sameiet ikke kan gjøre
Sameiet kan ikke bare sende deg en ekstra regning uten at det finnes et grunnlag. Hvis hagekostnaden verken følger av vedtektene, av avtale eller av en særlig grunn, skal den fordeles etter sameiebrøken.
Det er heller ikke lov å fordele en kostnad som ikke har noe med hagen din å gjøre. Hører utgiften til noe alle har glede av, for eksempel en felles snømåking av veien inn til området, fordeles den etter vanlig nøkkel.
Husk også at eierseksjonsloven § 30 sier at hver seksjonseier hefter for felles ansvar og forpliktelser etter sin sameiebrøk. Du skylder som hovedregel din brøk av sameiets utgifter, om du har hage eller ikke.
Rasmus og hageområdene
Rasmus eier en av fire seksjoner i første etasje i et sameie med 12 seksjoner. Hver av de fire har et eget hageområde på fellesarealet med enerett til bruk. Sameiet leier inn gartner til disse fire hagene for 72 000 kroner i året. Så langt har kostnaden vært fordelt på alle 12 etter brøk, rundt 6 000 kroner per seksjon.
Årsmøtet foreslår å fordele gartnerutgiften på de fire som har hage. Da blir det 18 000 kroner hver. Rasmus mener det er urimelig at han plutselig skal betale tre ganger så mye. Eierne i andre etasje svarer at de aldri bruker hagene.
Her vurderer årsmøtet om det er særlige grunner til å fordele etter nytte. At de fire har enerett og full nytte av hagene, taler for det. At gartneren har gjort jobben på fellesarealet i alle år og kostnaden er delt likt, taler for at endringen må forberedes og begrunnes. Hvis Rasmus og de andre hageeierne ikke samtykker, avgjøres det av om vilkåret om særlige grunner er oppfylt. Kommer partene til enighet, kan ordningen tas inn i vedtektene.
Hva du kan gjøre
Finn ut hvordan hagen er knyttet til seksjonen din. Sjekk seksjoneringen, vedtektene og eventuelle tinglyste bruksrettigheter. Be styret om å vise til hvilket grunnlag de bygger kravet på, før du betaler et tillegg du ikke har samtykket i. Les mer om hvordan slike rettigheter bør dokumenteres i Bruksrett til hage og terrasse, må den tinglyses?.
Kort oppsummert
- Er hagen en del av bruksenheten din, vedlikeholder og betaler du selv, jf. eierseksjonsloven § 32.
- Er hagen fellesareal du har enerett til, er kostnadene som utgangspunkt felleskostnader etter sameiebrøken.
- Du må betale ekstra for egen hage i sameiet bare hvis særlige grunner taler for det, eller vedtektene sier det og de berørte har sagt seg enige.
- Enerett gir ikke automatisk grunnlag for å legge kostnaden på deg.
- Be om begrunnelsen skriftlig før du betaler et tillegg.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.