Saksøke en privatperson for penger: fra forliksråd til namsmann
Du saksøker en privatperson for penger i flere trinn. Først sender du et skriftlig varsel om kravet. Betaler ikke motparten, sender du forliksklage til forliksrådet der motparten bor, og forliksrådet mekler eller avsier dom. Får du dom og motparten ikke betaler innen fristen, kan du be namsmannen om utlegg.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik saksøker du en privatperson: skriftlig varsel først
Før du reiser sak, skal du skriftlig varsle den du vil saksøke (tvisteloven § 5-2). Varselet må si hva du krever og hva kravet bygger på, og oppfordre motparten til å ta stilling. Til en privatperson skal varselet normalt sendes på papir. Motparten skal svare innen rimelig tid, og bestrider vedkommende kravet, skal grunnen oppgis.
Begge parter har også plikt til å opplyse om viktige bevis de kjenner til (§ 5-3). Legg ved faktura, avtale, meldinger eller kvitteringer.
Har motparten noe å ta utlegg i?
Sjekk om motparten har inntekt, bil, sparepenger eller andre ting det kan tas utlegg i. En dom gir deg ikke penger av seg selv. Finnes det ingenting å ta nå, avsluttes utleggssaken som «intet til utlegg», men dommen står ved lag, og du kan be om nytt utlegg senere. Les om nytt utlegg etter intet til utlegg.
Forliksklage, tilsvar og dom i forliksrådet
De fleste pengekrav må innom forliksrådet før de kan gå til tingretten (§ 6-2). Klagen sendes til forliksrådet der motparten bor. En forliksklage må angi partene, kravet, en påstand og en kort begrunnelse, og du bør legge ved kopier av dokumentene kravet bygger på.
Har du et gjeldsbrev som er tvangsgrunnlag, kan du i noen tilfeller gå forbi forliksrådet. Se hoppe over forliksrådet med gjeldsbrev.
Tilsvar, møte og dom
Forliksrådet sender klagen til motparten, som normalt får to uker til å svare (§ 6-4). Svarer motparten ikke, kan forliksrådet avsi fraværsdom. Godtar motparten kravet, avsies dom i samsvar med det.
Bestrider motparten kravet, innkalles dere til møte. Forliksrådet prøver først å få dere til å bli enige. Det kan avsi dom hvis begge parter samtykker. Gjelder saken penger under 200 000 kroner, kan det avsi dom når én av partene ber om det (§ 6-10). Som klager kan du dessuten be om dom hvis motparten i en pengesak ikke har annet å si enn at vedkommende ikke har råd, eller kommer med andre åpenbart uholdbare innsigelser.
Forliksrådet kan i stedet innstille saken hvis den ikke egner seg. Da kan du gå til tingretten. Vil du bringe den inn for forliksrådet på nytt, kan det bare skje når det er gått ett år, med mindre motparten samtykker. Er kravet under 250 000 kroner, behandles saken i tingretten etter småkravprosess (§ 10-1).
Dommen og fristene
En dom fra forliksrådet kan overprøves ved at den som mener den er feil, tar ut stevning til tingretten innen én måned (§ 6-14). Ved fraværsdom kan motparten i stedet kreve oppfriskning innen samme tid. Først når fristen er ute uten at noe er gjort, er dommen rettskraftig.
Betalingsfristen i dommen settes normalt til to uker fra forkynnelsen (§ 19-7). Er dommen rettskraftig og fristen ute uten betaling, kan du gå videre.
Hva det koster
I forliksrådet betaler du et gebyr for behandlingen. Vinner du, kan du kreve en del av kostnadene dekket av motparten, men forliksrådet dekker bare bestemte poster: gebyret, reiseutgifter for parter med møteplikt, et beløp for utgifter til møtet og et beløp for hjelp til forliksklagen. Det er et tak for hva som kan kreves (tvisteloven § 6-13). Går saken videre til tingretten, har den som vinner saken som hovedregel krav på full erstatning for sakskostnadene sine, med mulighet for unntak (tvisteloven § 20-2).
Namsmannen: slik får du pengene
Du sender en utleggsbegjæring til namsmannen i distriktet der motparten bor. Oppgi gjerne hvor motparten jobber og hvilken bank vedkommende bruker. Namsmannen kan også pålegge både motparten og andre å gi opplysninger som har betydning for saken (§ 5-7). Namsmannen gir motparten minst tre uker til å uttale seg, og kan deretter ta utleggspant i eiendeler eller sette i gang trekk i lønn. Les mer om dom, forlik og utlegg hos namsmannen.
Julie og lånet til Amund
Julie lånte Amund 45 000 kroner til en bil og fikk aldri pengene tilbake. 2. mars sendte hun et skriftlig varsel med to ukers betalingsfrist. Amund svarte ikke. 20. mars sendte hun forliksklage med kopi av meldingene der han bekreftet lånet.
Forliksrådet sendte klagen til Amund 30. mars med to ukers frist. Han leverte ikke tilsvar, og forliksrådet avsa fraværsdom 20. april. Dommen ble forkynt 27. april med betalingsfrist 11. mai. Amund tok ikke ut stevning og ba ikke om oppfriskning innen en måned, og 28. mai begjærte Julie utlegg hos namsmannen. Fra første varsel til utlegg gikk det knapt tre måneder.
Kort oppsummert
- Saksøke privatperson for penger: send først skriftlig varsel om krav og grunnlag.
- De fleste krav må til forliksrådet, som mekler eller avsier dom.
- Motparten har én måned på å angripe dommen, og betalingsfristen er normalt to uker.
- Når dommen er rettskraftig og fristen ute, kan du be namsmannen om utlegg.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.