Må en sak mot kommunen gjennom forliksrådet?
Forliksråd mot kommunen er mulig når kravet er rent privatrettslig, for eksempel en tvist om husleie, en ubetalt faktura eller en skade utenfor kontrakt. Forliksrådet behandler ikke saker mot offentlig myndighet om forhold som ikke er av utelukkende privatrettslig art (tvisteloven § 6-2 første ledd). Bygger kravet på et vedtak kommunen har truffet som myndighet, går du ikke til forliksrådet. Spørsmålet er om kravet bygger på en avtale eller skade, eller på et vedtak.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Regelen: privatrettslige krav ja, offentligrettslige nei
Forliksrådet er første stopp for de fleste pengekrav. Før en sak om formuesverdier kan tas til tingretten, skal forliksrådet som hovedregel ha behandlet den (tvisteloven § 6-2 annet ledd). Men første ledd i samme paragraf gjør et unntak for det offentlige. Forliksrådet behandler ikke saker mot offentlig myndighet, institusjon eller tjenestemann om forhold som ikke er av utelukkende privatrettslig art.
Det som teller, er altså hva kravet bygger på, ikke at motparten er en kommune. Kommunen kan opptre som en vanlig avtalepart, og da står den i samme stilling som et privat firma. Opptrer den som myndighet, er saken offentligrettslig.
Når kommunen er en vanlig avtalepart
Eksempler på krav som i utgangspunktet er privatrettslige:
- Du har leid ut eller leid en bolig, lokale eller utstyr av kommunen, og tvisten gjelder husleie, depositum eller skader.
- Du er leverandør eller håndverker, og kommunen har ikke betalt en faktura for et arbeid den bestilte.
- Du krever erstatning for en skade kommunens ansatte har påført deg utenfor kontrakt, for eksempel at en brøytebil har skadet bilen din.
I slike saker kan du bruke forliksrådet på samme måte som mot et privat selskap. Kommunen har alminnelig verneting der hovedadministrasjonen ligger (§ 4-4 fjerde ledd). Stevninger og andre forkynnelser til kommunen tas imot av ordføreren (domstolloven § 191).
Når saken handler om myndighetsutøvelse
Bygger kravet på et vedtak eller på en plikt kommunen har som myndighet, går saken ikke til forliksrådet. Typiske eksempler er et avslag på barnehageplass, en tvist om eiendomsskatt, et pålegg fra byggesaksavdelingen eller en klage på et tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven. Her er vedtaket utgangspunktet. Du følger klageveien som står i vedtaket, og først etterpå kan en domstol komme inn i bildet.
Grensen er ikke alltid skarp. En skade kan skyldes en feil ved myndighetsutøvelse, og da vil spørsmålet om saken er «utelukkende privatrettslig» kunne bli et vurderingsspørsmål. Den tryggeste måten å teste på er å spørre hva kravet bygger på: en avtale eller en skade (privatrett), eller en lov og et vedtak (offentligrett).
depositum og eiendomsskatt
Selma Rahimi leide en kommunal leilighet i Fredrikstad. Da hun flyttet ut, nektet kommunen å betale tilbake et depositum på 24 000 kroner. Dette er en vanlig leietvist, og kravet er privatrettslig. Selma kan sende saken til forliksrådet, etter at hun har varslet kommunen skriftlig om kravet (§ 5-2).
Samme høst mener hun at eiendomsskatten på en tomt hun eier, er satt for høyt. Her har kommunen truffet et vedtak som myndighet. Det er ikke en sak for forliksrådet. Hun må følge klageveien som står i vedtaket, og holde klagefristen.
Hva forliksrådet kan gjøre i en sak mot kommunen
Når saken først er i forliksrådet, er reglene de samme som ellers. Forliksrådet kan avsi dom hvis begge parter samtykker. Gjelder saken formuesverdier med tvistesum under 200 000 kroner, kan forliksrådet avsi dom når en av partene ber om det (§ 6-10 første og annet ledd). Blir partene ikke enige og forliksrådet ikke avsier dom, kan du i alminnelighet gå videre til tingretten. Hvordan forliksrådsbehandlingen er bygd opp, og når den er obligatorisk, kan du lese mer om i spørsmålet om obligatorisk forliksråd for småkrav.
Når du kan hoppe over forliksrådet selv om kravet er privatrettslig
Også for rene privatrettslige krav mot kommunen finnes unntakene i § 6-2 annet ledd. Forliksrådet er ikke nødvendig når utenrettslig mekling er gjennomført, eller når tvisten er realitetsbehandlet i en klage- eller reklamasjonsnemnd etter samtykke fra den andre parten. Det samme gjelder når du i en pågående sak bringer inn et nytt krav eller en ny part. Passer ett av disse, kan du gå rett til tingretten.
Når du er i tvil
Er du usikker på om kravet er privatrettslig nok, er det bedre å spørre før du leverer. Hvis forliksrådet ikke kan behandle saken, kan du ende med å ha brukt tid og penger i feil instans. Skriv kravet og grunnlaget tydelig i det skriftlige varselet. Svarer kommunen at den mener saken er et forvaltningsvedtak, kan du be om en begrunnelse og se om det foreligger et klagevilkår.
Hva du bør skrive i varselet
Et godt varsel nevner hva kravet gjelder, hvor mye du krever, og hva det bygger på: avtalen, fakturaen eller skaden. Legg ved dokumentene du har. Be kommunen ta stilling til kravet innen en rimelig frist. Svaret, eller mangelen på svar, forteller deg om saken kan løses uten forliksråd, og det gir forliksrådet et bedre grunnlag hvis saken likevel ender der.
Kort oppsummert
- Forliksråd mot kommunen er mulig når kravet er rent privatrettslig, for eksempel husleie, en faktura eller en skade utenfor kontrakt.
- Saker mot offentlig myndighet om forhold som ikke er utelukkende privatrettslige, behandles ikke i forliksrådet.
- Kommunen saksøkes der hovedadministrasjonen ligger.
- Er kravet under 200 000 kroner, kan forliksrådet avsi dom hvis en av partene ber om det.
- Send alltid et skriftlig varsel om kravet først.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.