Rettsmekling i boligsaker: hvordan fungerer det?

Hva rettsmekling er

Rettsmekling er en mekling som skjer innenfor rettssystemet, etter at saken er brakt inn for tingretten. Den er regulert i tvisteloven kapittel 8. Målet er at partene selv kommer fram til en løsning, i stedet for at retten avgjør saken med dom. Du kan lese om forskjellen mellom ulike meklingsformer i artikkelen om hva rettsmekling er, og om det passer i boligsaker.

Etter at tilsvaret er kommet inn, legger retten en plan for saken, og planen tar blant annet stilling til om det skal holdes rettsmekling, jf. tvisteloven § 9-4. Retten skal beslutte rettsmekling når saken egner seg for det, jf. tvisteloven § 8-3. En boligsak med en konkret pengesum og et avgrenset spørsmål om en mangel egner seg ofte.

Hvordan møtet foregår

Partene skal møte selv. Du kan ha med deg advokat eller en annen som støtter deg, men det er du som skal være til stede. Mekleren snakker med partene sammen og noen ganger hver for seg. Etter tvisteloven § 8-5 kan mekleren peke på mulige løsninger og drøfte styrke og svakhet i partenes argumentasjon.

Det er ikke en rettssak. Mekleren avgjør ingenting, og du kan si nei til det som foreslås. Dommen får du bare hvis dere går videre til hovedforhandling. Rettsmeklingen gir deg derfor en anledning til å høre hvordan en nøytral person vurderer saken din, uten at du binder deg.

Hva du bør gjøre for å forberede deg, avhenger av saken. Sett deg inn i hva du minst kan akseptere, og hva du helst vil ha. Tenk gjennom hva som er de svakeste punktene i din sak, for mekleren vil trolig peke på dem. Ha også klart hva du har av dokumentasjon, slik at du kan svare konkret på spørsmål. En som møter uforberedt, kan komme til å godta noe hun senere angrer på.

Husk at du ikke må godta noe forslag under møtet. Ber du om betenkningstid og retten godtar det, kan du ta med deg forslaget hjem og vurdere det i ro.

Slik gikk det for Anita

Anita hadde saksøkt selgeren av en enebolig for skjulte skader på taket. Retten besluttet rettsmekling. Til meklingen kom hun sammen med sin advokat, og selgeren møtte med sin.

Mekleren pekte på at saken hadde et svakt punkt hos begge: Anita hadde ikke reklamert like raskt som hun burde, og selgeren hadde en tilstandsrapport som ikke sa noe om taket. Etter noen timer ble de enige om et beløp midt mellom kravene. Avtalen ble ført inn som rettsforlik. Anita fikk mindre enn hun først krevde, men slapp hovedforhandling.

Hva som skjer hvis dere blir enige, og hvis dere ikke gjør det

Blir dere enige, kan forliket inngås som rettsforlik, jf. tvisteloven § 8-5. Rettsforlik føres inn i rettsboken og undertegnes av partene og retten, og har samme rettskraft som en dom. Et rettsforlik kan bare kjennes ugyldig etter reglene for avtaler, og søksmål om det må reises innen seks måneder etter at du ble kjent med ugyldighetsgrunnen, og aldri senere enn ti år etter forliket. Sier forliket ingenting om sakskostnader, avgjør retten dette etter skjønn hvis partene ber om det, jf. tvisteloven § 19-11.

Blir dere ikke enige, fortsetter behandlingen i domstolen. En dommer som har vært mekler, kan bare fortsette som dommer i saken hvis partene ber om det, jf. tvisteloven § 8-7.

Rettsmekling passer best når partene har noe å gi og noe å vinne på å bli ferdige. I boligsaker er det ofte tilfelle: kjøperen vil ha pengene raskere, og selgeren vil unngå risikoen for en dom og en høy regning for sakskostnader. En løsning midt imellom er ofte billigere for begge enn en hovedforhandling.

Rettsmekling passer dårligere hvis partene står langt fra hverandre i det prinsipielle, eller hvis det er behov for at retten fastslår hvem som har rett. Da kan mekleren likevel hjelpe til med å avgrense hva som faktisk er uenigheten.

Hva rettsmekling koster

Godtgjøring til rettsmekleren dekkes med lik andel av partene, etter rettsgebyrloven. Du betaler altså halvparten hvis dere er to parter, og motparten betaler resten. I tillegg kommer dine egne kostnader, for eksempel advokat. Rettsgebyret for selve saken kommer i tillegg, og du finner en oversikt i artikkelen om rettsgebyret i boligsaker.

Vurder kostnadene mot alternativet. Går saken til hovedforhandling, øker kostnadene med flere rettsdager, sakkyndige og vitner. En rettsmekling kan derfor spare penger selv når du må gi litt etter. Pilaren om boligtvist i retten viser hele løpet fra forliksråd til dom.

Kort oppsummert

• Rettsmekling i boligsaker skjer mens saken er i tingretten, og retten skal beslutte den når saken egner seg.
• Partene skal møte selv, og mekleren kan drøfte styrke og svakhet i argumentene.
• Enighet kan inngås som rettsforlik med samme kraft som en dom.
• Blir dere ikke enige, går saken videre i retten.
• Rettsmeklerens godtgjøring deles likt mellom partene, hvis ikke annet er avtalt.