Rettsboken: protokollen fra rettsmøtet forklart
Rettsboken er protokollen fra rettsmøtet. Den viser hvem som møtte, hva møtet handlet om, hvilke påstander partene la ned, hvilke bevis som ble gjennomgått, og hvilke avgjørelser retten traff. Rettsboken undertegnes av rettens leder og protokollføreren. Som part har du rett til å se den, og den er et viktig dokument hvis du skal anke eller kontrollere hva som faktisk skjedde. Innholdet er regulert i tvisteloven § 13-6.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva en rettsbok er
Hvert rettsmøte i en sivil sak får sin rettsbok. I den skriver retten ned det formelle som har skjedd i møtet.
Rettsboken er ikke en ordrett gjengivelse av alt som ble sagt. Den er et referat som sikrer at det er mulig å etterprøve hva som ble behandlet og avgjort. Skal du vite hva et vitne forklarte, må du som oftest se på opptaket fra hovedforhandlingen. Det er forklart under.
Dette står i rettsboken
Etter § 13-6 første ledd skal rettsboken angi:
- domstolen, tid og sted for møtet, dommernes og partenes navn, sakens nummer og møtets tema
- om partene møter personlig, hvem som møter for dem, og navnene på vitner og sakkyndige
- partenes påstander
- de bevisene som er gjennomgått
- begjæringer og innsigelser om saksbehandlingen
- rettslige avgjørelser og pålegg, dersom de ikke utferdiges som egne dokumenter
Forhandlingens gang nedtegnes etter hvert (annet ledd). Hvis du som part kommer med et forlikstilbud, kan du kreve at det tas inn i rettsboken. Nedtegningen kan skje ved henvisning til en tidligere rettsbok eller til vedlagte dokumenter (tredje ledd). Møter en part ved prosessfullmektig, kan retten kreve at påstandene og begjæringene settes opp slik at de kan legges ved rettsboken.
Opplysninger som er gitt skriftlig til retten fordi et vitnes bopel eller arbeidssted skal skjermes (§ 24-8), skal ikke føres inn i rettsboken. Det er et unntak som beskytter vitner med sperret adresse eller som står i fare for et lovbrudd.
Rettsboken undertegnes av rettens leder og protokollføreren (fjerde ledd). Det er altså ikke partene som skriver under.
Rettsboken og forklaringene
Under hoved- og ankeforhandling skal det foretas opptak av parts- og vitneforklaringer (§ 13-7 første ledd). Opptaket inngår som en del av rettsboken og arkiveres sammen med saken (sjette ledd). Det er opptaket du bruker for å høre nøyaktig hva et vitne forklarte.
Opptak kan unnlates i enkelte tilfeller: når saken behandles som småkravprosess (kapittel 10), når retten ikke har nødvendig utstyr, eller når forklaringene i stedet innføres i rettsboken. Retten kan nemlig beslutte at hovedpunktene i parts- og vitneforklaringer skal skrives inn i rettsboken (§ 13-8). Da skal nedtegnelsene sendes partene senest samtidig med avgjørelsen etter hovedforhandlingen.
De som skal avhøres, skal varsles om at forklaringen blir tatt opp. Partene har samme rett til å låne opptaket som til innsyn i rettens øvrige materiale. Skal opptaket skrives ut, kan retten gjøre det selv eller overlate det til partene.
Når du bør lese rettsboken
Les rettsboken så snart du får den, og sammenlign den med det du husker fra møtet. Sjekk at påstanden din er riktig gjengitt, at fristene retten har satt er med, og at avgjørelser om bevis eller utsettelse står der. Rettsboken er det som senere brukes hvis det blir strid om hva som skjedde i møtet, for eksempel i en ankesak.
Hvem kan se rettsboken?
Partene har rett til innsyn i rettsbøker som en del av saksdokumentene (tvisteloven § 14-1). Allmennheten har også rett til innsyn i rettsbøker, rettsmeklingsprotokoller, rettsavgjørelser og sakskostnadsoppgaver (§ 14-2). Allmennheten får ikke se rettsboken hvis den er ført i rettsmøte for lukkede dører, eller hvis offentlig gjengivelse av den er forbudt (§ 14-3).
Rettsforlik i rettsboken
Når partene blir enige i en rettssak, føres rettsforliket inn i rettsboken (§ 19-11 første ledd). Forliket undertegnes av partene og rettens medlemmer. Retten påser at forliket nøyaktig angir det partene er enige om, og at det er fastsatt en frist for oppfyllelse hvis forliket skal kunne fullbyrdes. Rettsforliket har rettskraftvirkning (§ 19-12), og det er et tvangsgrunnlag hvis den ene parten ikke gjør opp.
Rettsboken er altså også stedet der du kan lese hva dere faktisk ble enige om, med frister og beløp.
Roar leser rettsboken etter planmøtet
Roar Nilsen har saksøkt et byggefirma for 210 000 kroner for en bad-oppussing. Etter planmøtet ber han om å få se rettsboken, fordi han vil vite om retten har skrevet ned påstanden slik han la den frem.
Rettsboken viser at møtet ble holdt som fjernmøte, at Roar møtte selv uten prosessfullmektig, og at byggefirmaet møtte ved en daglig leder. Den viser påstandene til begge parter, at Roar krevde en frist for å fremlegge bilder, og at retten satte frist til 14. september. I rettsboken står også at partene vil forsøke mekling.
Roar legger merke til at påstanden hans om renter ikke er med. Han melder fra til retten med en gang. Hadde han ventet til etter dommen, ville det vært vanskeligere å vise at påstanden var lagt frem.
Dette viser hvorfor det lønner seg å lese rettsboken når du får den. Er det noe som ikke stemmer, bør du si fra så tidlig som mulig, for innsigelser mot saksbehandlingen må settes fram så snart du har mulighet til det (§ 9-6 annet ledd).
Kort oppsummert
- Rettsboken er protokollen fra rettsmøtet og viser hvem som møtte, påstander, bevis og avgjørelser (tvisteloven § 13-6).
- Den undertegnes av rettens leder og protokollføreren.
- Forklaringer fra hovedforhandling tas opp, og opptaket er en del av rettsboken.
- Partene har rett til innsyn i rettsboken. Allmennheten har en mer begrenset innsynsrett.
- Rettsforlik føres inn i rettsboken og undertegnes av partene og retten.
- Les alle paragrafene i tvisteloven, blant annet § 13-6 og § 13-7.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.