Kan en religiøs organisasjon kreve at ansatte deler troen?
Noen ganger. Et trossamfunn eller en religiøs organisasjon kan stille krav om tro for stillinger som har betydning for å gjennomføre organisasjonens formål, særlig for dem som forkynner eller leder trosutøvelse. For andre stillinger, som vaktmester eller regnskapsfører, er adgangen snever. Kravet må oppgis i utlysningen og må oppfylle vilkårene om saklighet, nødvendighet og forholdsmessighet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen: religion er vernet også mot religiøse arbeidsgivere
Religion og livssyn er vernede grunnlag i likestillings- og diskrimineringsloven § 6. Utgangspunktet er at arbeidsgiver ikke kan legge vekt på religion når hun ansetter, og at hun ikke må innhente opplysninger om religion eller livssyn i ansettelsesprosessen (§ 30). Reglene gjelder også for religiøse organisasjoner. Det finnes ikke et generelt unntak som gir dem rett til å velge etter tro i alle stillinger.
Det finnes derimot et snevert unntak. Det følger av § 30 tredje ledd og av den generelle regelen om lovlig forskjellsbehandling i § 9. Begge regler bygger på at kravet må kunne forsvares ut fra stillingens oppgaver.
Utfallet er styrt av stillingen. Det holder ikke å se på hvem arbeidsgiveren er.
Trossamfunn som arbeidsgiver: når de kan stille krav om tro
Loven sier at innhenting av opplysninger om samlivsform, religion eller livssyn er tillatt hvis virksomheten har som formål å fremme bestemte livssyn eller religiøse syn, og arbeidstakerens stilling vil ha betydning for å gjennomføre formålet. Slike krav må oppgis i utlysningen av stillingen.
Dette gir virksomheten en rett til å spørre. Spørsmålet om hvorvidt hun også kan avvise en søker fordi hun ikke deler troen, avgjøres etter den generelle regelen i § 9: forskjellsbehandling er lovlig når den har et saklig formål, er nødvendig for å nå formålet og ikke går lenger enn nødvendig.
I praksis er det lettest å forsvare krav til dem som forkynner, leder gudstjenester eller underviser i trosinnhold, og til ledere som skal utforme organisasjonens religiøse profil. Det er vanskeligere å forsvare for stillinger som ikke berører trosutøvelsen. En renholder, en IT-ansvarlig eller en regnskapsmedarbeider i en menighet utfører oppgaver som ser like ut uansett hva arbeidsgiver tror. Der er adgangen snever.
Hva kravet må oppfylle
For at kravet skal holde, må flere forhold være på plass:
- virksomheten har som formål å fremme et bestemt livssyn eller religiøst syn
- stillingen har betydning for å gjennomføre dette formålet
- kravet er oppgitt i utlysningen
- kravet er nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende overfor søkeren
Hvis utlysningen ikke nevner kravet, har arbeidsgiver brutt § 30 om opplysninger. Hun kan heller ikke først i intervjuet begynne å spørre om tro.
Vær oppmerksom på at kravet gjelder religion og livssyn. Det omfatter ikke andre grunnlag. En religiøs organisasjon kan ikke bruke tro som påskudd for å avvise søkere på grunn av kjønn, etnisitet, funksjonsnedsettelse eller seksuell orientering. Hvor langt unntaket rekker for ansatte som lever i strid med organisasjonens lære, er et tema der skjønn og avveininger spiller en stor rolle, og utfallet avhenger av stillingen og omstendighetene.
Sunniva og menighetens kontorstilling
Sunniva Lie er utdannet økonomiassistent og søker en deltidsstilling som kontormedarbeider i en frikirkemenighet. Utlysningen sier at søkere må være medlem av menigheten. Sunniva er ikke medlem av noe trossamfunn. Hun ringer og spør om kravet virkelig gjelder en stilling der hun skal betale regninger og føre regnskap.
Menigheten forklarer at de ønsker at alle ansatte deler verdigrunnlaget. Sunniva peker på at oppgavene hennes ikke har noe med gudstjenester eller undervisning å gjøre. Hun søker likevel og får avslag.
Her kan Sunniva argumentere for at stillingen ikke har noe særlig betydning for å gjennomføre menighetens formål, og at et krav om medlemskap derfor går for langt. Menigheten kan svare at alle ansatte representerer menigheten utad. Nemnda vil vurdere kravet konkret, ut fra hva stillingen faktisk innebærer. At kravet var oppgitt i utlysningen, er et pluss for menigheten, men det er ikke nok alene.
Hvis du mener kravet går for langt
Be om skriftlig begrunnelse for hvorfor stillingen er omfattet. Ta vare på utlysningen, og spør hva stillingen faktisk innebærer av oppgaver. Be om opplysninger om kvalifikasjonene til den som ble ansatt (§ 31).
Diskriminering skal anses å ha skjedd hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd, og arbeidsgiver ikke sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd. Et krav om tro i utlysningen er slik sett en omstendighet, og da må organisasjonen vise at unntaket gjelder for akkurat denne stillingen. Les mer om bevisbyrden.
Du kan klage til Diskrimineringsnemnda uten kostnad. Nemnda kan avvise saker som ligger mer enn tre år tilbake i tid. Se også artikkelen om hijab og andre religiøse plagg på jobben.
Kort oppsummert
- Religion og livssyn er vernet også overfor religiøse arbeidsgivere. Det er ikke et generelt unntak.
- En organisasjon som fremmer et bestemt livssyn, kan stille krav om tro for stillinger som har betydning for formålet, og kravet må stå i utlysningen.
- Kravet må være saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig. For forkynnere og ledere av trosutøvelse er det lettere å forsvare enn for kontor-, renholds- eller regnskapsstillinger.
- En religiøs organisasjon kan ikke bruke tro som grunn til å diskriminere på andre grunnlag.
- Klagen til Diskrimineringsnemnda er gratis.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.