Religionsfrihet i Norge: rettighetene dine i jobb, skole og samfunn

Hva Grunnloven og diskrimineringsloven gir deg

Grunnloven § 16 sier at alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Det betyr at du kan tro, skifte tro og leve etter troen din. Norge er også bundet av menneskerettighetene, som i tillegg verner retten til å ikke ha noen religion. Samme paragraf slår fast at Den norske kirke er folkekirke og støttes av staten, og at alle tros- og livssynssamfunn skal støttes på lik linje.

Vernet mot diskriminering står i likestillings- og diskrimineringsloven, som vi kaller diskrimineringsloven her. Paragraf 6 forbyr diskriminering på grunn av religion og livssyn. Livssyn er en grunnleggende overbevisning om liv og verdier som ikke er knyttet til en religion, for eksempel humanisme. Loven gjelder på alle samfunnsområder, ikke bare i arbeidslivet.

Forbudet er videre enn mange tror. Det gjelder også når noen forskjellsbehandler deg fordi de antar at du har en bestemt tro, eller fordi du tidligere hadde den. Det gjelder også når du rammes på grunn av tilknytning til en annen person, for eksempel en ektefelle med en bestemt tro.

Loven skiller mellom to typer forskjellsbehandling. Direkte forskjellsbehandling er når du blir behandlet dårligere enn andre i en tilsvarende situasjon på grunn av religion eller livssyn (§ 7). Indirekte forskjellsbehandling er en regel eller praksis som ser nøytral ut, men som i virkeligheten rammer noen dårligere på grunn av religion eller livssyn (§ 8).

Religionsfrihet og rettigheter i jobben

Arbeidslivet er der de fleste diskrimineringssakene oppstår. Reglene dekker hele forløpet fra utlysning til oppsigelse.

Under ansettelse har arbeidsgiver ikke lov til å innhente opplysninger om religion eller livssyn (§ 30). Det gjelder både i intervjuet og på andre måter. Unntaket er at opplysningen er helt nødvendig for å kunne utføre arbeidet. Virksomheter som har som formål å fremme en bestemt religion eller et bestemt livssyn, kan spørre om det når stillingen har betydning for formålet, men da må det stå i utlysningen. Du kan lese mer i artikkelen om ulovlige spørsmål i jobbintervju.

Når du er ansatt, forbyr § 13 trakassering på grunn av religion eller livssyn. Trakassering er handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Arbeidsgiveren har et ansvar for å forebygge og søke å hindre slik atferd. Hvis du klager eller sier fra at du kan komme til å klage, er det forbudt å gjengjelde (§ 14).

Du har også rett til fri på religiøse høytidsdager. Trossamfunnsloven § 18 gir den som har andre religiøse høytider enn de offentlige helligdagene, rett til fri i opptil to selvvalgte dager hvert år. Det gjelder fra arbeid, skolegang og lignende. Som arbeidstaker må du varsle arbeidsgiveren senest 14 dager før høytidsdagen. Arbeidsgiveren kan kreve at du tar igjen tapt arbeidstid, og tidspunktet fastsettes etter drøfting med deg. Slikt arbeid regnes ikke som overtid, selv om det går ut over alminnelig arbeidstid. Se også fri på religiøse høytidsdager.

Klær og symboler er et eget tema. Et generelt forbud mot hodeplagg eller smykker kan ramme én religion hardere enn andre, og da er spørsmålet om det er indirekte forskjellsbehandling som likevel er lovlig. Hijab på jobben er behandlet i en egen artikkel.

Et eksempel på høytidsfri

Idris jobber på et lager og er muslim. En høytid i hans religion faller på en torsdag, og han vil ha fri den dagen. Han sender melding til sjefen tre uker i forveien, altså godt innenfor fristen på 14 dager. Sjefen sier ja, men ber ham ta igjen 7,5 timer på en lørdag.

Dette er innenfor loven. Arbeidsgiveren kan kreve at tapt arbeidstid tas igjen, og lørdagsvakten regnes ikke som overtid selv om Idris den uken kommer over alminnelig arbeidstid. Hadde Idris varslet bare to dager før, kunne han ikke uten videre kreve fri som en rett, men arbeidsgiveren kunne fortsatt gi ham fri frivillig.

Religionsfrihet og rettigheter på skolen

I grunnskolen og videregående er det opplæringslova som gir de viktigste reglene. Etter § 14-6 har elever rett til fritak fra aktiviteter de med rimelig grunn opplever som utøving av en annen religion enn sin egen, eller tilslutning til et annet livssyn. Det samme gjelder aktiviteter de på samme grunnlag opplever som krenkende eller støtende. Fritaket forutsetter en skriftlig melding fra eleven eller foreldrene, men du trenger ikke å begrunne den. Eleven skal få annen opplæring med tilsvarende faglig innhold.

Du kan ikke kreve fritak fra kompetansemålene i fagene. Faget om kristendom, religion, livssyn og etikk skal ifølge § 14-7 samle alle elever og presenteres på en objektiv, kritisk og pluralistisk måte. Det betyr at undervisning om religioner er lov, mens deltakelse i religiøs utøvelse er det du kan be om fritak fra.

Elever som har fylt 15 år, bestemmer selv om de vil melde fra om fritak (§ 24-5). Før det er det foreldrene som sender meldingen. Skoler og andre utdanningsinstitusjoner skal også forebygge trakassering, blant annet på grunn av religion eller livssyn.

Å melde seg inn og ut av trossamfunn

Trossamfunnsloven § 2 sier at personer som har fylt 15 år, selv kan melde seg inn i eller ut av tros- og livssynssamfunn. Foreldre med foreldreansvar kan melde barn under 15 år inn eller ut. Utmelding skal alltid kunne skje skriftlig. Trossamfunnene bestemmer selv vilkårene for medlemskap og hvordan innmelding foregår.

Barn har dessuten etter § 3 rett til å medvirke i alle forhold som gjelder barnets utøvelse av tro eller livssyn, så langt barnet er i stand til å danne seg egne meninger. Hele loven finner du under trossamfunnsloven.

Der religionsfriheten har grenser

Religionsfriheten er ikke en rett til å gjøre hva som helst i troens navn. Etter § 9 i diskrimineringsloven er forskjellsbehandling lovlig når den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende. Sikkerhet og hygiene er typiske formål. Et krav om at alle i en matproduksjon bruker hårnett, er noe annet enn et forbud som bare rammer én gruppe.

I arbeidsforhold gjelder en tilsvarende regel i arbeidsmiljøloven § 13-3: forskjellsbehandling som er nødvendig for utøvelsen av arbeidet og ikke uforholdsmessig inngripende, anses ikke som diskriminering.

Når rettighetene dine brytes

Det første trinnet er ofte å be om en skriftlig forklaring på hvorfor regelen gjelder deg. Mange saker løses der. Hvis ikke, kan du klage til Diskrimineringsnemnda. Klagen er gratis. Nemnda kan pålegge stansing og retting. Den kan gi oppreisning i arbeidsforhold, men ikke i saker utenfor arbeidslivet. Du kan også gå til domstolene. Fremgangsmåten er beskrevet i klage til nemnda.

Bevisbyrden (hvem som må bevise hva) er delt etter § 37: diskriminering anses å ha skjedd hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro det, og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd. Du må altså legge frem noe konkret, for eksempel meldinger, vitner eller en sammenligning med hvordan andre ble behandlet.

Kort oppsummert

• Religionsfriheten og rettighetene dine følger av Grunnloven § 16, som gir fri religionsutøvelse, og diskrimineringsloven § 6 forbyr diskriminering på grunn av religion og livssyn på alle samfunnsområder.
• I jobb kan arbeidsgiver som hovedregel ikke spørre om religion, du er vernet mot trakassering og gjengjeldelse, og du har rett til fri i opptil to selvvalgte dager på religiøse høytidsdager.
• På skolen har du rett til fritak fra aktiviteter som oppleves som utøving av en annen religion, med skriftlig melding og uten begrunnelse.
• Fra 15 år bestemmer du selv om du vil melde deg inn eller ut av trossamfunn.
• Forskjellsbehandling kan være lovlig når den har saklig formål og ikke går lenger enn nødvendig. Brudd kan klages inn for Diskrimineringsnemnda gratis.