Politiets pålegg og ordensforstyrrelse: dette må du følge

Politiets pålegg: din plikt etter politiloven

Politiloven § 5 sier at enhver plikter å rette seg straks etter de pålegg, tegn eller øvrige signaler som politiet gir i medhold av kapittel II i loven. Merk avgrensingen: plikten gjelder pålegg gitt etter reglene i kapittel II, som handler om hvordan polititjenesten utføres, om ro og orden, innbringelse og hjelp til syke. Plikten omfatter ikke alle forespørsler fra en uniformert person.

Politiloven § 6 sier at målet i et tjenesteoppdrag skal søkes nådd gjennom opplysning, råd, pålegg eller advarsel, eller ved regulerende og forebyggende tiltak. Politiet skal altså ikke begynne med de sterkeste midlene, men kan velge det som passer situasjonen. Hvilket som passer, vurderer de selv i situasjonen.

Paragraf 5 nevner uttrykkelig «tegn» og «øvrige signaler». Peker en politibetjent deg til siden eller viser at du skal stoppe, skal du følge det uten at det må sies noe. Du kan ikke vente på en forklaring før du gjør det.

Når kan politiet gi pålegg om ro og orden

Det sentrale er politiloven § 7. Politiet kan gripe inn for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden, eller når omstendighetene gir grunn til å frykte slike forstyrrelser. De kan også gripe inn for å ivareta sikkerheten til enkeltpersoner eller allmennheten, og for å avverge eller stanse lovbrudd.

I slike tilfeller kan politiet blant annet:

• regulere ferdselen
• forby opphold i bestemte områder
• visitere person eller kjøretøy
• uskadeliggjøre eller ta farlige gjenstander i forvaring
• avvise, bortvise, fjerne eller anholde personer
• påby virksomhet stanset eller endret
• ta seg inn på privat eiendom eller område
• påby områder evakuert

Listen er ikke uttømmende («blant annet»). Politiet må likevel ha et grunnlag i § 7, og tiltaket må passe til faren. Hvor lenge en bortvisning kan vare, står ikke i § 7, og du kan lese mer om det i bortvist fra sentrum i 24 timer. Nekter noen å rette seg etter pålegget, kan politiet for den ansvarliges regning sørge for at det nødvendige blir gjort (§ 7 tredje ledd).

Hva du må gjøre, og hva du slipper

Du må følge pålegget straks. «Straks» betyr at du ikke kan sette vilkår, kreve en lang begrunnelse først eller vente til du har snakket med noen. Du har lov til å spørre hvorfor, og politiet bør svare, men du kan ikke utsette å gjøre det de har bedt om.

Plikten gjelder pålegg etter kapittel II, ikke at du skal svare på alle spørsmål. Som mistenkt har du ingen plikt til å forklare deg (straffeprosessloven § 232), og du kan si nei til å fortelle hvor du kommer fra eller hva du har gjort. Det er forskjell på å nekte å svare og å nekte å flytte seg. Navn og bosted er et unntak: den som ikke oppgir navn, fødselsdato, fødselsår, stilling og bopel når politiet forlanger det, kan innbringes etter § 8.

Hva skjer hvis du ikke følger pålegget

Flere ting kan skje, og de kan komme samtidig. Først kan du bli innbrakt. Deretter kan du bli straffet.

Politiloven § 8 gir politiet adgang til å innbringe den som ikke etterkommer pålegg om å fjerne seg fra offentlig sted når det er skjellig grunn til å frykte forstyrrelse av ro og orden, og den som forstyrrer ro og orden eller lovlig ferdsel. Ingen kan holdes tilbake lenger enn nødvendig og ikke ut over fire timer. Se innbrakt til politistasjonen i fire timer.

Straffeloven § 181 straffer den som ved slagsmål, støy eller annen utilbørlig atferd forstyrrer den alminnelige fred og orden, lovlig ferdsel eller omgivelsenes nattero. Den rammer også den som uberettiget forblir på et sted tross pålegg om å fjerne seg. Straffen er bot eller fengsel i inntil seks måneder. Ordensforstyrrelse i selvforskyldt rus, som forulemper eller volder fare for andre, straffes på samme måte.

Straffeloven § 156 straffer den som hindrer en offentlig tjenestemann i å utføre en tjenestehandling, for eksempel ved å nekte adgang til steder hvor han har rett til å komme inn. Straffen er bot eller fengsel i inntil seks måneder. Skjellsord og annen utilbørlig atferd mot en offentlig tjenestemann under tjenesten straffes med bot. Er det vold, trusler eller skadeverk, kan § 155 komme inn, med fengsel i inntil tre år.

Du finner mer om det siste i dyttet en politimann under pågripelsen.

Barn og unge

Paragraf 5 sier «enhver», og verken § 5 eller § 8 har noen aldersgrense. Politiet kan altså gi pålegg til ungdom på gata, og det gjelder uavhengig av alder. Den som er under 15 år, kan ikke straffes for ordensforstyrrelse (straffeloven § 20), men det fritar ikke for å gjøre som politiet sier. For 15–17-åringer gjelder straffelovens regler på vanlig måte, og et forelegg må vedtas med vergens samtykke.

Berusede personer

Politiloven § 9 gir politiet en egen adgang til å innbringe den som på grunn av rus forstyrrer ro og orden, forulemper andre eller volder fare for seg selv eller andre. Den innbrakte kan settes i arrest, men ikke lenger enn til han er edru. Er han ute av stand til å ta vare på seg selv, skal politiet vurdere å overføre ham til sykehus, legevakt eller avrusingsstasjon. Har politiet grunn til å tro at han har en hodeskade eller annen betydelig skade, skal de tilkalle lege.

Hvis du mener pålegget er feil

Plikten er å følge, ikke å være enig. Hvis du mener pålegget var uberettiget, gjør du slik: følg det, husk hvem som gav det og hva som ble sagt, og ta det opp etterpå. Du kan klage på politiet, og det finnes et eget organ for å vurdere om politiansatte har gjort noe straffbart. Hvordan det fungerer, står i klage på politiet: Spesialenheten eller politidistriktet.

Om du kan filme politiet, er egen sak i filme politiet under en pågripelse. Et pålegg om å flytte seg gjelder uansett også deg som filmer.

Kort oppsummert

• Du har plikt til å følge politiets pålegg om ro og orden straks (politiloven § 5), uavhengig av om du mener det er riktig.
• Plikten gjelder pålegg gitt etter kapittel II i politiloven, ikke alt politiet ber om. Du har fortsatt rett til å tie i avhør.
• Nekter du å følge pålegget, kan du bli bortvist, innbrakt i inntil fire timer og straffet for ordensforstyrrelse med bot eller fengsel i inntil seks måneder.
• Mener du pålegget var ulovlig, følger du det først og tar det opp i ettertid med en klage eller en uttalelse.