Dyttet en politimann under pågripelsen – er det vold mot politiet?
Erik dro seg unna da to politibetjenter skulle sette ham inn i patruljebilen, og armbevegelsen fikk den ene betjenten til å miste balansen og falle. Ja, dette kan rammes som vold mot politiet selv om Erik ikke hadde til hensikt å skade noen, for terskelen for hva som regnes som straffbar motstand mot en person i tjeneste ligger lavt. Det avgjørende er kraftbruken mot tjenestemannen, ikke om dyttet var overlagt eller om noen faktisk ble skadet. Loven gir politiet et særskilt vern i arbeidet sitt, og det gjør at en reaksjon som ville vært en bagatell mellom to privatpersoner, kan bli en egen straffesak når den rammer noen i tjeneste.
Hva som regnes som vold mot politiet under en pågripelse
Straffeloven § 155 retter seg mot vold og trusler mot en offentlig tjenestemann i forbindelse med tjenesteutøvelsen, og bygger på det samme kroppskrenkelsesbegrepet som ellers gjelder etter straffeloven § 271. Paragraf 271 gjelder for den som utøver fysisk vold mot noen andre eller på annet vis krenker en annens kropp, med en strafferamme på bot eller fengsel i inntil ett år, og § 155 kommer i tillegg til dette når den som rammes er en tjenestemann i arbeid. Å dra seg løs med kraft, sparke fra seg eller dytte unna en hånd som holder deg fast, kan alle rammes, selv om formålet bare var å slippe taket og ikke å skade noen.
Ble politibetjenten skadet i fallet, kan den strengere bestemmelsen om kroppsskade i straffeloven § 273 også bli aktuell, med en strafferamme på fengsel inntil 6 år. Hvilken bestemmelse som brukes, avgjøres av skadens omfang og hvor bevisst handlingen var, ikke av hvor liten du selv opplevde episoden der og da.
Hvorfor loven behandler dette annerledes enn en vanlig konfrontasjon
Grunnen til at samfunnet reagerer strengere når en tjenestemann rammes, er at politiet skal kunne gjennomføre pågripelser og andre tjenestehandlinger uten å risikere vold hver gang noen er uenig i det som skjer. Dette gjelder uavhengig av om du mener pågripelsen var feilaktig eller urimelig der og da. Det er selve situasjonen, en person i lovlig tjeneste som utsettes for fysisk motstand, som gjør at loven griper strengere inn enn den ellers ville gjort mellom to privatpersoner i en tilsvarende krangel.
Hvorfor nødverge sjelden hjelper mot en lovlig pågripelse
Mange tror at motstand mot politiet automatisk er dekket av nødverge, men loven trekker et klart skille. Nødverge etter straffeloven § 18 tillater en handling som ellers ville vært straffbar, forutsatt at den avverger et angrep som selv er ulovlig, holder seg innenfor det som faktisk trengs for å stanse det, og ikke åpenbart går lenger enn det som er forsvarlig ut fra hvor farlig angrepet er. Poenget er at angrepet må være ulovlig. En lovlig pågripelse er per definisjon ikke et ulovlig angrep, selv om den føles brå eller ubehagelig i øyeblikket.
Loven går enda lenger på nettopp dette punktet: nødverge mot offentlig myndighetsutøvelse kan bare brukes når selve myndighetsutøvelsen er ulovlig, og tjenestemannen samtidig har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt. Det holder derfor ikke som forsvar at grepet føltes hardt, med mindre pågripelsen i seg selv manglet rettslig grunnlag eller ble utført på en klart uaktsom måte. Har situasjonen gått lenger, med bruk av kraftigere midler for å komme unna, gjelder en helt annen og strengere grense for når selvforsvar med våpen kan godtas.
Hva som skjer videre i saken
Etter en slik hendelse skriver politiet vanligvis en rapport samme dag, og saken følges gjerne opp med et avhør der du forklarer deg om hendelsesforløpet. Det du sier der, blir en del av bevisbildet, så det lønner seg å tenke gjennom rekkefølgen av det som skjedde før du møter. Sakens videre gang kan ende på flere måter: henleggelse hvis bevisene ikke holder, et forenklet forelegg ved mindre alvorlige forhold, eller en siktelse som går videre til tiltale. Også andre yrkesgrupper enn politiet har et strafferettslig særvern mot vold og trusler i jobben, og begrunnelsen bak reaksjonen er den samme.
Det som normalt veier tyngst i din favør, er om selve pågripelsen hadde en rettslig svakhet, for eksempel at politiet grep fatt i feil person, eller om kontakten var en refleks fremfor en villet handling mot en bestemt tjenestemann. Vitner og eventuelt kroppskamera fra politiet kan være avgjørende for hvordan situasjonen beskrives i ettertid. Andre yrkesgrupper som utøver en form for maktbruk i jobben, som dørvakter og vektere, har helt andre og snevrere fullmakter enn politiet, noe som er verdt å ha klart for seg dersom episoden involverte flere enn bare deg og politiet.
Betydningen av å erkjenne det som faktisk skjedde
Er hendelsesforløpet stort sett klart, og du ønsker en rask avklaring fremfor en lang prosess, finnes ordningen med tilståelsesdom for lovbrudd med strafferamme opp til 10 års fengsel, noe både vold mot en tjenestemann og kroppsskade faller innenfor. Da avgjøres saken av én fagdommer uten full hovedforhandling, forutsatt at det som er tilstått, stemmer med de andre opplysningene i saken og at retten mener fremgangsmåten er betryggende. En uforbeholden tilståelse kan gi en redusert reaksjon sammenlignet med om saken går til full behandling, men i saker med en fornærmet person, slik som her, legger påtalemyndigheten normalt til grunn en mer forsiktig reduksjon enn i saker uten noen direkte fornærmet. Dette er noe en forsvarer kan gi deg et konkret bilde av ut fra akkurat din sak, før du eventuelt tar stilling til om du vil erkjenne forholdet.
Kort oppsummert
- En dytt eller et napp mot en politibetjent i tjeneste kan rammes som vold mot politiet, selv uten skade eller hensikt om å skade.
- Terskelen for straffbar motstand mot en tjenestemann ligger lavere enn ved en tilsvarende episode mellom to privatpersoner.
- Nødverge mot politiet gjelder bare når selve tjenestehandlingen var ulovlig og tjenestemannen opptrådte forsettlig eller grovt uaktsomt.
- En uforbeholden tilståelse kan behandles som tilståelsesdom og gi en raskere avklaring av saken.
- Saken kan ende med henleggelse, forelegg eller siktelse, avhengig av hva som faktisk avdekkes i etterforskningen.