Bortvist fra sentrum i 24 timer – kan politiet det?

Hvorfor politiet kan bortvise deg fra et sted

Politiloven § 7 gir politiet grunnlag for å bortvise en person fra et sted i tre situasjoner: for å stanse eller hindre forstyrrelse av den offentlige ro og orden, for å beskytte en eller flere personer eller allmennheten når omstendighetene gir grunn til frykt for liv eller helse, og for å avverge eller stanse et lovbrudd. Bortvisning krever ikke at du er siktet for noe, og den er ikke en straff i seg selv, men et forebyggende tiltak i øyeblikket. For Christian var grunnlaget en høylytt konflikt utenfor et utested som politiet vurderte kunne eskalere videre utover natten.

Bortvisningen skal alltid være det minst inngripende middelet som faktisk løser situasjonen. Finnes det mildere alternativer, som å skille de involverte fra hverandre uten å måtte fjerne noen fra hele sentrum, bør dette vurderes før en fullstendig bortvisning besluttes. Jo mindre området og jo kortere tiden som faktisk er nødvendig for å oppnå formålet, desto mer forholdsmessig fremstår tiltaket i etterkant.

Bortvisning kan også brukes forebyggende, altså før en konkret forstyrrelse har startet, dersom omstendighetene på stedet klart tilsier at den er i ferd med å oppstå, for eksempel en opphetet konflikt mellom flere personer. Politiet trenger ikke vente til noe faktisk skjer dersom situasjonen gir tydelig grunn til bekymring. Samtidig skal bortvisning brukes med måtehold: den er ment som et virkemiddel for å roe ned en konkret situasjon, ikke som en generell adgang til å holde bestemte personer unna et område over tid uten en fornyet vurdering av grunnlaget.

24 timer er innenfor det vanlige, 72 timer er den praktiske yttergrensen

Bortvisningens lengde skal stå i forhold til grunnen for den. En periode på rundt et døgn regnes som innenfor det vanlige, mens 72 timer omtales som en praktisk yttergrense før andre rettslige virkemidler, som et eget oppholdsforbud, må brukes i stedet. Jo mer alvorlig og vedvarende faren fremstår, jo lettere kan en lengre bortvisning forsvares, men politiet kan ikke bruke bortvisning som et enkelt verktøy for å holde noen unna et område over lengre tid uten en fornyet vurdering.

Det avgjørende er alltid hva som faktisk begrunner bortvisningen der og da, ikke en fast tabell for hvor lenge ulike typer situasjoner normalt skal vare. Var Christian tydelig påvirket og situasjonen fortsatt urolig neste morgen, kan det tale for at bortvisningen fortsatt hadde en saklig grunn selv etter mange timer. Roet situasjonen seg raskt, bør bortvisningen oppheves før den opprinnelig fastsatte tiden er ute, siden lengden hele tiden skal stå i forhold til det faktiske behovet, og ikke bare et klokkeslett som ble satt i utgangspunktet.

Hva som skjer hvis du bryter pålegget

Brudd på en bortvisning er straffbart etter politiloven § 30, med bot eller fengsel i inntil tre måneder. Det spiller ingen rolle om du bare var innom for å hente noe du glemte, eller om du mener situasjonen som førte til bortvisningen var over. Så lenge pålegget formelt gjelder, er det selve tilstedeværelsen i området som er det straffbare, ikke om du gjør noe galt der og da. Er du i tvil om pålegget fortsatt gjelder, er det tryggere å avklare det med politiet før du beveger deg tilbake, enn å anta at det er utløpt. Er du usikker på nøyaktig hvilket område bortvisningen omfatter, be om en tydelig avgrensning fra politiet med en gang, i stedet for å gjette deg frem senere.

Et brudd på bortvisningen kan også få betydning utover selve bøtestraffen, ved at det blir stående som en reaksjon i din straffehistorikk dersom saken ender med en rettskraftig avgjørelse. Er du i en situasjon der du samtidig søker om noe som stiller krav til vandel, kan selv en kort dom for brudd på et pålegg spille inn, se Fikk en bot som utlending for hvordan slike reaksjoner kan påvirke andre søknader.

Kan du klage på selve bortvisningen

Mener du at bortvisningen var uberettiget eller varte lenger enn den burde, kan du klage til politidistriktet i etterkant. En slik klage endrer ikke situasjonen mens bortvisningen pågår, men den kan være relevant dersom du mener politiet opptrådte utenfor det loven gir rom for, eller dersom du ble utsatt for unødvendig maktbruk i forbindelse med selve bortvisningen, se Politiets maktbruk under pågripelse. Fører episoden også til at du blir innbrakt fordi du nekter å forlate stedet, gjelder egne regler for hvor lenge du kan holdes tilbake, se Innbrakt til politistasjonen uten siktelse.

En klage bør sendes skriftlig og beskrive konkret hva som skjedde, når det skjedde, og hvem som var til stede, inkludert eventuelle vitner utenfor selve politiet. Jo mer presist du beskriver hendelsesforløpet, desto lettere er det for politidistriktet å vurdere om bortvisningen faktisk hadde et saklig grunnlag, og om varigheten sto i forhold til situasjonen slik den fremsto der og da.

Kort oppsummert

• Politiloven § 7 gir politiet adgang til bortvisning ved fare for ro og orden, for liv og helse, eller for å avverge lovbrudd.
• En bortvisning på rundt 24 timer er normalt innenfor det loven tillater.
• 72 timer regnes som en praktisk yttergrense før andre virkemidler må brukes.
• Brudd på bortvisningspålegget er straffbart etter politiloven § 30, uavhengig av grunnen til at du var der.
• Du kan klage til politidistriktet i etterkant dersom du mener bortvisningen var uberettiget.