Filme politiet under en pågripelse – lovlig, og kan de ta telefonen?

Er det lovlig å filme politiet i tjeneste

Norsk rett bygger på et klart utgangspunkt: det er lovlig å filme og fotografere politiets tjenesteutøvelse på offentlig sted. Dette følger av den alminnelige ytringsfriheten, og gjelder uavhengig av om politiet selv synes det er ubehagelig å bli filmet under en pågripelse. Heidi trenger med andre ord ikke samtykke fra politiet for å dokumentere det som skjer rundt henne på et offentlig sted som et fortau eller en gate.

Denne retten gjelder uavhengig av om det er en pågripelse, en trafikkontroll eller en helt annen type oppdrag Heidi filmer. Det avgjørende er at hun selv befinner seg lovlig på stedet, og at hun ikke bryter andre regler mens hun filmer, for eksempel ved å hindre annen ferdsel. Selve filmingen krever med andre ord ingen særskilt tillatelse fra politiet, uansett hva slags oppdrag som pågår foran henne.

Når politiet faktisk kan be deg stoppe eller flytte deg

Retten til å filme er likevel ikke ubegrenset. Politiet har rettslig grunnlag, blant annet i politiloven §§ 5 og 7, til å pålegge deg å stoppe eller flytte deg når filmingen konkret hindrer tjenestehandlingen som pågår, skaper en reell fare, eller innebærer en ordensforstyrrelse. Det holder ikke at en betjent synes filmingen er ubehagelig eller uønsket. Står Heidi noen meter unna og filmer uten å komme i veien for noe, har politiet i utgangspunktet ikke rettslig grunnlag for å kreve at hun stopper, selv om de ber henne om det.

Kan politiet beslaglegge telefonen på stedet

Et pålegg om å stoppe å filme er én ting. Å faktisk ta fra Heidi telefonen, er noe helt annet, og krever at de ordinære vilkårene for beslag eller ransaking er oppfylt, ikke bare at en betjent ber om det. Politiet kan ikke uten videre kreve at hun sletter opptaket eller viser dem galleriet sitt på stedet. Blir Heidi likevel presset til å slette et opptak der og da, uten at politiet kan vise til noe rettslig grunnlag for det, er dette i seg selv noe hun bør notere seg og eventuelt ta opp i etterkant, gjerne med tidspunkt og hvilken betjent som ba henne om dette. Skulle dette skje uten at vilkårene faktisk er oppfylt, er det nettopp en slik episode som er egnet for en klage til politidistriktet eller en anmeldelse til Spesialenheten, avhengig av hvor alvorlig Heidi selv opplever at fremgangsmåten var.

Blir Heidi i stedet selv bedt om å oppgi hvem hun er, fordi politiet mener hennes tilstedeværelse er relevant for oppdraget, gjelder de samme reglene for opplysningsplikt som i enhver annen kontroll ute på gaten. Det er altså to atskilte spørsmål: retten til å filme, og en eventuell egen plikt til å identifisere seg dersom politiet ber om det av andre grunner enn selve filmingen.

Opptaket kan bli avgjørende dokumentasjon i ettertid

Har Heidi filmet noe hun mener viser en pågripelse som gikk lenger enn nødvendig, kan opptaket bli viktig dokumentasjon, både for personen som ble pågrepet og i en eventuell klagesak. Politiloven § 6 stiller krav om at maktbruk skal være nødvendig og forholdsmessig, og et videoopptak kan i praksis være det som gjør det mulig å vurdere dette i etterkant, uavhengig av hvem sin versjon av hendelsen som ellers legges til grunn. Ønsker hun å publisere opptaket etterpå, bør hun være oppmerksom på at selve filmingen og en eventuell publisering vurderes som to atskilte spørsmål, der publisering av identifiserbare personer kan reise egne problemstillinger om privatlivets fred.

Hva som er lurt å gjøre mens du filmer

Vil Heidi unngå å selv havne i en diskusjon på stedet, bør hun holde avstand som tydelig ikke er i veien for noe, unngå å rope eller kommentere høylytt mens hun filmer, og heller notere klokkeslett og hva som skjer i etterkant mens minnet er ferskt. Blir hun likevel bedt om å stoppe uten at hun kan se noen åpenbar grunn til det, kan hun rolig spørre hvilket rettslig grunnlag pålegget bygger på, uten at hun av den grunn må slutte å filme der og da dersom hun mener grunnlaget mangler.

Har Heidi anledning til det, kan hun også vurdere å laste opp eller sikkerhetskopiere opptaket til skylagring så snart som mulig etter hendelsen, slik at det ikke går tapt dersom noe skulle skje med selve telefonen senere. Dette er en enkel forholdsregel som koster lite, men som kan bety mye dersom opptaket senere blir viktig dokumentasjon i en klagesak.

Er Heidi usikker på hvordan hun best håndterer en slik situasjon fremover, kan det være nyttig å lese seg opp på egne rettigheter og plikter i møte med politiet mer generelt, siden mange av de samme prinsippene om ro og tydelighet gjelder uansett hva slags kontroll eller hendelse hun havner i.

Kort oppsummert

• Å filme politiets tjenesteutøvelse på offentlig sted er som hovedregel lovlig og omfattet av ytringsfriheten.
• Politiet kan bare pålegge deg å stoppe eller flytte deg når filmingen faktisk hindrer tjenestehandlingen, skaper fare, eller forstyrrer ordenen.
• Beslag av telefonen din krever at de vanlige vilkårene for beslag er oppfylt, ikke bare et muntlig pålegg.
• Et opptak av en pågripelse kan bli viktig dokumentasjon i en senere klagesak om politiets maktbruk.
• Filming og publisering av opptaket vurderes som to separate spørsmål, med ulike regler for hver av dem.