Kan politiet hente ungdommen hjemme uten at foreldrene får beskjed?
Politiet kan pågripe en ungdom hjemme når vilkårene for pågripelse er oppfylt, men personer under 18 år skal bare pågripes når det er særlig påkrevd. Henter politiet ungdommen mens foreldrene er hjemme, vet de det jo. Er de ikke det, skal påtalemyndigheten sørge for at husstanden eller en annen ungdommen peker ut, får beskjed. Varselet kan bare utsettes hvis det vil skade etterforskningen vesentlig, og da skal retten få spørsmålet forelagt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når politiet henter ungdom hjemme
Det er to ulike ting politiet kan gjøre når de kommer på døra for å snakke med en ungdom. De kan innkalle til avhør eller samtale, og de kan pågripe.
En innkalling er det vanligste. Politiet kan ikke tvinge noen til å forklare seg, men mistenkte og vitner har plikt til å møte på politistasjonen etter innkalling. Møter ungdommen ikke uten gyldig grunn, kan påtalemyndigheten bestemme at hun skal hentes (avhentes) og fremstilles straks (straffeprosessloven § 230). Avhenting er altså en måte å få ungdommen til stasjonen på. Det betyr ikke at hun er pågrepet.
En pågripelse er en kortvarig frihetsberøvelse fordi ungdommen er mistenkt for et lovbrudd. Det er dette som oftest ligger bak når politiet kommer tidlig om morgenen.
Vilkårene for å pågripe en mindreårig
Hovedreglene for pågripelse står i straffeprosessloven § 171. Det må være skjellig grunn til mistanke (mer sannsynlig enn ikke) om et lovbrudd som kan gi mer enn seks måneders fengsel. I tillegg må det være fare for at den mistenkte flykter, ødelegger bevis eller begår nye lovbrudd. Pågripelsen besluttes som hovedregel av påtalemyndigheten. En politibetjent kan pågripe uten slik beslutning når det haster.
For ungdom kommer en ekstra sperre. Straffeprosessloven § 174 sier at personer under 18 år ikke bør pågripes hvis det ikke er «særlig påkrevd». Påtaleinstruksen § 9-2 sier det samme. Politiet skal altså spørre seg om en innkalling, en samtale eller et møte med foreldrene er nok.
Det kan være særlig påkrevd hvis ungdommen er mistenkt for grov vold, hvis flere mistenkte ellers vil snakke sammen og avtale forklaringer, eller hvis det er fare for nye alvorlige lovbrudd.
Kan politiet gå inn i huset?
For å sette i verk en pågripelse kan politiet ransake boligen der den mistenkte bor (straffeprosessloven § 192). Uten skriftlig samtykke krever det beslutning fra retten, eller fra påtalemyndigheten hvis det haster. Foreldrene kan ikke nekte politiet å komme inn når en slik beslutning foreligger. Hva du kan og bør gjøre når politiet står utenfor, er forklart i når politiet står på døra.
Hvem skal varsle foreldrene, og når
Etter straffeprosessloven § 182 skal påtalemyndigheten sørge for at den pågreptes husstand, eller en annen person den pågrepne peker ut, får beskjed om pågripelsen. For en 16-åring som bor hjemme, er husstanden foreldrene.
Paragrafen har to unntak:
- Den pågrepne kan si at hun ikke vil at noen skal varsles. Da gis det ikke beskjed, «med mindre særlige grunner taler for det». Når den pågrepne er et barn med foreldre som verger og partsrettigheter i saken (straffeprosessloven § 83), vil det ofte være slike grunner.
- Varselet kan unnlates hvis det antas å skade etterforskningen vesentlig, for eksempel fordi en forelder også er mistenkt. Spørsmålet skal da legges fram for retten første gang den pågrepne blir fremstilt.
Loven setter ikke et bestemt klokkeslett for når beskjeden skal gis. Men påtaleinstruksen § 8-3 sier at vergene til en mistenkt under 18 år så vidt mulig skal varsles om avhøret og som regel få være til stede. Foreldrene vil derfor som regel få vite det før avhøret starter. Hvordan det fungerer, står i foreldre i avhør av mindreårige.
Hva skjer etter pågripelsen
For ungdom gjelder flere tidsfrister:
- Er det klart at ungdommen ikke blir løslatt innen 12 timer, skal hun så vidt mulig få forsvarer (straffeprosessloven § 98).
- Vil påtalemyndigheten ha varetektsfengsling, må ungdommen fremstilles for tingretten senest dagen etter pågripelsen (straffeprosessloven § 183).
- Barnevernstjenesten skal varsles når det settes i gang etterforskning mot noen under 18 år i saker som ikke er bagatellmessige (straffeprosessloven § 232 a). Les mer om barnevernet og lovbrudd.
Den pågrepne skal få vite hvilket lovbrudd mistanken gjelder, og få kopi av den skriftlige beslutningen hvis det finnes en (straffeprosessloven § 177).
Bilal og telefonen klokken sju
Bilal er 16 år. En tirsdag klokken 06.40 ringer to politibetjenter på hos familien. Moren, Zainab, åpner. Politiet har en skriftlig beslutning om pågripelse og ransaking fordi Bilal er mistenkt for et ran sammen med to eldre gutter kvelden før. De andre er pågrepet allerede.
Zainab spør hva som skjer nå. Hun får beskjed om at avhøret skal være klokken ti på politistasjonen, og at hun kan være til stede. Hun ringer en forsvarer som Bilal ønsker, og forsvareren kommer til avhøret.
Hadde Bilal vært hjemme alene, skulle påtalemyndigheten likevel sørget for at Zainab fikk beskjed etter § 182. Hadde politiet hatt mistanke om at en i familien hadde gjemt utbyttet, kunne de ha ventet med varselet, men da skulle det vært lagt fram for retten.
Kort oppsummert
- Politiet kan hente ungdom hjemme ved pågripelse når lovens vilkår er oppfylt, men under 18 år bare når det er særlig påkrevd.
- Påtalemyndigheten skal sørge for at husstanden får beskjed om pågripelsen.
- Varselet kan bare unnlates hvis det vil skade etterforskningen vesentlig, og retten skal da få spørsmålet.
- Foreldrene skal så vidt mulig varsles om avhøret og som regel få være til stede.
- En pågrepet ungdom skal ha forsvarer etter 12 timer og fremstilles for retten senest dagen etter.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.