Avhør av mindreårig – må foreldrene være med?

Innkallingen kommer - hva den faktisk krever av dere

En innkalling til avhør er ikke det samme som en dom, og den betyr heller ikke automatisk at politiet har bestemt seg for noe. Den forteller deg tid og sted, og som regel litt om hva saken gjelder, slik at dere kan forberede dere. Avhør er dessuten noe annet enn en uformell prat på skolen, se hvordan det skiller seg fra da politiet hentet en elev ut av timen uten forvarsel, og det er også noe annet enn en bekymringssamtale hos politiet, som ikke er et avhør i det hele tatt. For Iben handlet det om å avklare praktiske ting som skoletid og hvem som skulle kjøre, men også om å forstå hvilken rolle hun selv hadde i rommet når avhøret startet. Innkallingen forteller deg som regel ikke i detalj hva politiet allerede vet, men den bør si noe om hvilken sakstype det dreier seg om, slik at dere i det minste vet om dette handler om noe sønnen selv er mistenkt for, eller om han kalles inn som vitne til noe andre har gjort. Denne forskjellen har betydning for hvilke rettigheter som gjelder, siden en mistenkt har et annet vern enn et vitne.

Vergens rett til å sitte i avhørsrommet

Hovedregelen er at en forelder eller annen verge har rett til å sitte sammen med den mindreårige gjennom hele avhøret. Unntak finnes, men da må det foreligge en konkret og saklig begrunnelse fra påtalemyndigheten, ikke bare et ønske om at avhøret skal gå raskere eller mer uforstyrret. Er begge foreldrene tilgjengelige, er det vanligvis nok at én av dere er til stede, men det lønner seg å avklare dette direkte med politiet i forkant, slik at ingen blir overrasket på selve dagen. Er en av foreldrene selv part i saken, for eksempel fordi hendelsen også gjelder en konflikt internt i familien, kan politiet vurdere at akkurat den forelderen ikke er egnet til å ivareta ungdommens interesser under avhøret, og heller foreslå en annen verge. Dette er ikke vanlig, men det er greit å være klar over at retten til å være til stede ikke er absolutt i alle tenkelige situasjoner.

Ingen forklaringsplikt for en mindreårig mistenkt

Et av de viktigste poengene mange ikke er klar over, er at en mindreårig mistenkt har akkurat samme rett som en voksen til å la være å forklare seg. Det finnes ingen regel som sier at unge må svare bare fordi de er unge, snarere tvert imot. Som verge har du heller ingen plikt til selv å legge frem opplysninger om barnet under avhøret, selv om du naturligvis kan velge å bidra med informasjon dere mener er relevant. Denne retten til taushet gjelder uansett hvor ubehagelig situasjonen føles der og da. I praksis betyr retten at sønnen til Iben kan velge å svare på noen spørsmål og la være å svare på andre, eller la være å si noe som helst før han har fått snakke med en forsvarer om hva som lønner seg i akkurat hans sak. Mange unge føler et press om å forklare seg fordi de tror taushet ser mistenkelig ut, men loven er tydelig på at ingen skal måtte bevise sin egen uskyld gjennom å svare på spørsmål de ikke ønsker å svare på.

Når forsvarer bør inn i bildet

For en ungdom over 15 år skal det normalt oppnevnes forsvarer dersom det er snakk om frihetsberøvelse eller reell risiko for fengsel, samfunnsstraff eller ungdomsstraff. Er sønnen til Iben mistenkt for noe som i utgangspunktet er alvorlig, bør dere be om forsvarer før avhøret, ikke vente til etterpå. Er saken derimot av mer bagatellmessig karakter, kan det være tilstrekkelig at Iben selv er til stede sammen med sønnen, men er dere i tvil, koster det ingenting å spørre politiet direkte om forsvarer bør oppnevnes i akkurat denne saken. Har barnet ditt nettopp blitt anmeldt for noe mer alvorlig, gjelder mye av det samme resonnementet allerede fra første telefon. Å be om forsvarer koster ingenting for familien i denne fasen, og det er ingen ulempe knyttet til å spørre selv om det skulle vise seg at saken er mindre alvorlig enn dere fryktet. Iben valgte å ringe politiet dagen før avhøret for å avklare nettopp dette, og fikk beskjed om at forsvarer ville bli oppnevnt før møtet, noe som gjorde at både hun og sønnen møtte langt roligere forberedt enn de ellers ville ha gjort.

Etter avhøret - hva skjer videre

Når avhøret er ferdig, sendes forklaringen til påtalemyndigheten sammen med resten av sakens dokumenter, og det kan ta tid før dere hører noe mer. Saken kan ende med henleggelse, påtaleunnlatelse, en løsning gjennom konfliktrådet, eller i mer alvorlige tilfeller en formell reaksjon som ungdomsstraff. Iben opplevde ventetiden som den vanskeligste delen av hele prosessen, og fant det nyttig å avtale med forsvareren når hun realistisk kunne forvente å høre noe mer, i stedet for å sjekke saken hver dag på egen hånd.

Kort oppsummert

• En mindreårig mistenkt har, akkurat som en voksen, ingen plikt til å forklare seg i avhør.
• Foreldre eller verge har som hovedregel rett til å være til stede under hele avhøret.
• Forsvarer skal normalt oppnevnes for ungdom over 15 år ved risiko for fengsel, samfunnsstraff eller ungdomsstraff.
• Unntak fra vergens tilstedeværelse krever en konkret, saklig begrunnelse fra påtalemyndigheten, ikke bare praktisk bekvemmelighet.