Politiattest: hva arbeidsgiveren får se og hvordan du søker

Når noen kan kreve politiattest av deg

Politiet fører et register over straffer og andre reaksjoner (reaksjonsregisteret). Opplysningene der er underlagt taushetsplikt. Politiattesten er et unntak, og loven setter strenge grenser for når unntaket kan brukes. Etter politiregisterloven § 36 kan vandelskontroll (kontroll av om en person er straffet) bare gjøres når det er hjemlet i lov eller i forskrift gitt med hjemmel i lov.

Det er altså ikke nok at arbeidsgiveren synes en attest er lurt. En butikk som ansetter en kassemedarbeider, kan som regel ikke kreve attest. En barnehage kan, fordi barnehageloven § 30 sier at alle som ansettes der skal legge fram politiattest. Andre eksempler er skoler, helse- og omsorgstjenester, vekterforetak, drosjenæringen, og frivillige organisasjoner med barn og unge.

Loven sier også hvilke formål som kan begrunne et slikt krav. Etter politiregisterloven § 37 kan attesten bare brukes til å holde personer borte fra en stilling eller aktivitet når lovbruddet gjør dem uegnet og det for eksempel kan føre til betydelig skade, når stillingen krever tillit hos sårbare mennesker, eller for å beskytte barn mot overgrep. Formålet bestemmer hvilken attesttype som kan kreves.

Ber noen om attest uten at de har hjemmel, kan du si nei. Les mer om arbeidsgiver som krever politiattest uten hjemmel.

Typene politiattest og hva som vises på hver av dem

Det finnes flere typer, og forskjellen mellom dem er stor.

• Ordinær politiattest er hovedregelen. Den utstedes når hjemmelen ikke sier noe annet. Den viser blant annet dommer på fengsel, samfunnsstraff, ungdomsstraff, forvaring og rettighetstap, og bøter for lovbrudd med strafferamme over seks måneder.
• Uttømmende politiattest viser i utgangspunktet alt som er registrert i reaksjonsregisteret, uten tidsgrensene som gjelder for den ordinære.
• Barneomsorgsattest brukes når du skal jobbe med eller ha ansvar for barn. Den viser bare bestemte lovbrudd som loven lister opp, blant annet seksuallovbrudd, alvorlig vold, ran og narkotikalovbrudd.
• Utvidet politiattest viser i tillegg saker som ikke er avgjort, som en siktelse eller en tiltale. Den kan bare kreves når lov eller forskrift sier det.
• Avgrenset politiattest viser bare bestemte typer lovbrudd.

Typene kan kombineres. En barneomsorgsattest kan for eksempel være både uttømmende og utvidet når annen lovgivning sier det. En nærmere gjennomgang av forskjellene finner du i artikkelen om politiattest-typer og hva som vises.

Det som ikke kommer med på den ordinære attesten

Mange tror at alt de har gjort, står på attesten. Det stemmer ikke for den ordinære typen. Etter politiregisterloven § 40 skal disse reaksjonene ikke oppgis:

• påtaleunnlatelse (at påtalemyndigheten lar være å straffeforfølge selv om de mener du er skyldig)
• bot for lovbrudd med strafferamme på inntil seks måneder
• forenklet forelegg, som en vanlig fartsbot gitt på stedet
• saker som er overført til konfliktrådet
• tap av førerretten og inndragning

I tillegg er det tidsgrenser. Reaksjoner som ble ilagt ved dom eller vedtatt forelegg for mer enn tre år siden, skal som hovedregel ikke vises. For ubetinget fengsel over seks måneder og forvaring er grensen ti år etter løslatelsen. For lovbrudd begått før du fylte 18 år, gjelder kortere frister.

Anmeldelser og henlagte saker står ikke på ordinær politiattest, men verserende saker og siktelser kan stå på utvidet attest og barneomsorgsattest. Det følger av politiregisterforskriften § 31-1.

Slik søker du politiattest

Søknaden må komme fra deg selv. Politiregisterloven § 44 sier at begjæringen må settes fram av den attesten gjelder, og at du må identifisere deg. Arbeidsgiveren kan altså ikke søke på dine vegne.

Fremgangsmåten er normalt slik:

1. Den som krever attesten, gir deg en bekreftelse. Den skal vise hvilken stilling eller oppgave det gjelder, hvilken hjemmel kravet bygger på og hvilken type attest som trengs.
2. Du søker hos politiet, som regel digitalt med BankID, og legger ved bekreftelsen.
3. Politiet kontrollerer opplysningene og utsteder attesten.
4. Attesten sendes til deg, og du viser den til den som ba om den.

Forskriften krever at du har fått tilbud om eller er innstilt til en konkret stilling, oppgave eller funksjon. Du kan ikke søke en attest «på lager» for å ha den klar til senere jobbsøknader. Etter forskriften § 36-6 skal attesten utstedes snarest mulig og senest 14 dager etter at politiet har fått nødvendig dokumentasjon.

Hvis du har en sak som ikke er avgjort

Er du siktet eller tiltalt, men saken er ikke ferdig, kan den bare vises på en utvidet attest. Det følger av politiregisterloven § 41 andre ledd, og det krever at loven eller forskriften for stillingen sier at utvidet attest kan kreves.

Også da gjelder det egne regler. Før en siktelse settes på attesten, skal saken legges fram for påtalemyndigheten. Den skal blant annet vurdere hvor gammel saken er, om det skjer noe i den og hvor sannsynlig det er at den går videre (politiregisterforskriften § 31-2). En gammel siktelse som har ligget stille i årevis, kan derfor bli holdt utenfor.

Står saken på attesten, skal det kort forklares hva den gjelder, hvilket straffebud det er snakk om og hvor langt den har kommet. For en tiltale skal det også stå når saken er berammet eller ventes å komme opp i retten. Et forelegg du ennå ikke har tatt stilling til, vises med fristen for å vedta det.

Når attesten har en merknad

Står det noe på attesten, er det mottakeren som vurderer betydningen. For noen stillinger setter loven en absolutt grense. Barnehageloven § 30 sier for eksempel at personer som er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige, ikke kan ansettes. I andre tilfeller må arbeidsgiveren vurdere merknaden konkret, ut fra hva lovbruddet var, hvor lenge siden det er og hva stillingen går ut på.

Får du avslag på grunn av en merknad, har du ikke krav på jobben. Mener du at attesten viser noe den ikke skulle vist, kan du klage på politiets avgjørelse. Klagen går etter politiregisterloven § 55 og forvaltningslovens regler, med Politidirektoratet som klageinstans.

Hva mottakeren kan gjøre med attesten

Den som får attesten, har taushetsplikt om innholdet etter politiregisterloven § 47. Attesten skal oppbevares slik at uvedkommende ikke får tak i den. Den kan ikke beholdes lenger enn formålet krever, og senest til du slutter i stillingen. Etter det skal den makuleres eller slettes.

Arbeidsgiveren kan i enkelte tilfeller be politiet om oppdaterte opplysninger senere, hvis vilkårene for den opprinnelige attesten fortsatt er til stede (fornyet vandelskontroll etter § 43). Du skal da varsles om at nye opplysninger er utlevert.

Kort oppsummert

• Politiattest kan bare kreves når lov eller forskrift gir hjemmel, og hjemmelen styrer hvilken type attest det blir.
• Den ordinære politiattesten viser ikke påtaleunnlatelser, forenklede forelegg eller små bøter, og eldre reaksjoner faller bort etter faste frister.
• Når du skal søke politiattest, gjør du det selv, med bekreftelse fra den som krever den, og attesten sendes til deg.
• Hva som vises på en barneomsorgsattest, er begrenset til de lovbruddene loven lister opp.
• Mottakeren har taushetsplikt og må slette attesten når den ikke lenger trengs.